Tester maten ved Spjelkavik omsorgssenter

Siden mandag 3. november har Matvarehuset i Bergen laget og sendt mat til Ålesund. Jeg har fått en del tilbakemeldinger på at maten ikke er så god som den sentralkjøkkenet i Ålesund laget tidligere. Klagene har kommet fra både hjemmeboere og de som bor i omsorgsboliger. Jeg bestemte meg for at det var på tide at jeg fikk smake denne maten sjøl

Jeg kontaktet min gamle klassevenninne Kirsti Nelly Grønvik som bor i omsorgsbolig på Spjelkavik omsorgssenter. Hun inviterte meg til å spise middag sammen med henne og vennegjengen hennes, og i dag «under cover» dro jeg inn i Spjelkavika for å spise middag.

Allerede før klokka ett var gjengen samlet ved et eget reservert bord i kafeen. Asbjørn, Kirsti og Britt bor alle i omsorgsboliger, og de har møttes her i kafeen i alle år for å spise middag sammen. Maten er betalt, kr 139,- for middag, dessert og kaffe, og på menyen står det marinert kylling, bearnaisesaus, grønnsaker og ris. Til dessert er det skogsbærkompott med fløtemelk. Ikke verst tenker jeg, hva kan vel gå galt med kylling?

Risen var ikke så verst

Personalet serverer maten ved bordet, det er stas, men det er ikke akkurat hurrarop når de ser hva som er på tallerkenen. Men, ok, vi skal gi det en sjanse. Alle reagerer på kyllingbitene. Det ser ut som det er kjøtt som er tatt fra den dårligste delen av kyllingen, nemlig beinet på den nederste delen av kyllinglåret. Det er i alle fall ikke bryststykker eller lårstykker. «Er det kokt eller stekt?», spør en. En annen påpeker at bearnaisesausen er sur og ikke smaker bearnaisesaus, og den tredje setter gaffelen i blomkålen som blir betegnet som ihjelkokt. Risen er ikke så verst.

Det er bare Asbjørn som spiser opp maten. Og selv om de andre mener at det er lite mat, så gir de seg litt over halvvegs i måltidet. Jeg må innrømme at jeg gir meg før de andre. Jeg er heller ingen matanmelder, men mener jeg kan skille gode råvarer fra dårlige. Kyllingstykkene kunne vært mer delikate med mer salt, krydder, løk og hvitløk. Skogsbærkompotten er litt sur, men når jeg gir den et godt strø med sukker er den riktig god, og det var veldig god kaffe.

Hvem er det som har sagt at eldre folk ikke skal ha salt og pepper og andre krydder i maten? Er det noe ålesunderne er vant med så er det jo sterk karri på fiskebollene, heile pepperkorn i brennsnuten og ekte brennende chili i bacalaoen! Og sukker, skal de ikke få sukker i dessertene sine?

Savner den gode middagslukten

Det er på langt nær fullt, og vennene rundt bordet mener at det var flere folk i kafeen før. De tror det er fordi maten ikke er så god som den brukte å være. Dessuten savner de den gode middagslukta som brukte å strømme ut i lokalet når det nærmet seg middagstid.

Personalet bekrefter at kundene melder tilbake at maten var mye bedre før, men mener at antallet som spiser der ikke har gått så mye ned. Det er mellom 30–40 som daglig kommer til kafeen.

For mange av de som bor i omsorgsboliger er prisgitt maten de får servert. De har veldig lyst til å kunne bestille mat fra en matvarebutikk, men er ikke så dreven i det å bruke bestillingsapper. Her har dagligvarebransjen en jobb å gjøre, nemlig å gjøre det lettere, for eksempel via telefon.

Kirsti Nelly Grønvik har tidligere inntatt alle sine middager i kafeen, men de siste ukene, etter at Sentralkjøkkenet ble lagt ned, bruker hun en app og bestiller fra en butikk på Moa. Oppe i leiligheten hennes viser hun meg et utvalg middager hun planlegger å lage sjøl resten av uka, og hun føler seg heldig som kan velge sjøl.