Vold og trakassering, eller fornøyde pårørende i helsesektoren i Ålesund kommune?
Kommentaren gir uttrykk for skribentens egne meninger, og representerer ikke nødvendigvis avisens syn.
Ålesund kommune har gjennomført to undersøkelser de siste månedene. Den ene viser at pårørende utøver vold mot ansatte i helse- og omsorgstjenesten, den andre viser at pårørende i stor grad er fornøyd med stellet deres familiemedlemmer får. Siden dette er motstridende signaler vil jeg se på tallene som er presentert.
«Pårørende trakasserer ansatte»
Den 14.oktober stod det et intervju i Sunnmørsposten med kommunalsjef for helse i Ålesund, Synnøve Vasstrand Synnes. Tittelen var «Pårørende trakasserer ansatte». Mange satte nok kaffen i halsen da de leste at i en periode mellom april og juni i år var det registrert 276 tilfeller av fysisk vold mot ansatte i helse og omsorgstjenesten i Ålesund, og at det utgjorde minst tre tilfeller av fysisk vold mot ansatte hver dag. Totalt var det meldt inn 580 HMS avvik i Ålesund kommune i andre kvartal i år, og av disse var 382 innen helse og omsorg. Litt lenger ned i intervjuet kommer det fram at 90 prosent av disse blir karakterisert som å ha lav alvorlighetsgrad, og bare en prosent har høy alvorlighetsgrad, og da blir regnestykket litt annerledes.
Må bruke utestemme
Ei jeg snakket med forteller at hun føler hun må bruke utestemme for å bli hørt. Gang på gang har hun forklart personalet på sykehjemmet hva som er hennes demente manns behov, men uten at det blitt gjort forandringer. En sønn som har mora si på sykehjem har klaget gjentatte ganger på manglende stell av mora, uten at det har ført til bedre resultater. Flere føler på maktesløshet, og har også en frykt for å klage. De er redd dette skal gå ut over deres pårørende ved at det blir verre enn før. Uansett, folk har reagert. Er det ikke greit lenger å si ifra når du føler at dine pårørende ikke blitt tatt godt nok vare på? Blir det å heve røsten ansett som vold?
Overraskende resultat eller triksing med talla?
Det er derfor overraskende å lese resultatet av den nye brukerundersøkelsen blant pårørende som Ålesund kommune har gjort nå i høst. Undersøkelsen ble sendt ut i slutten av september på epost til alle pårørende som har familiemedlemmer med langtidsplass på sykehjem, totalt 270 skjema. Resultatet ble offentliggjort for noen uker siden, og kommunene hevder at 84 prosent av de pårørende er fornøyde. Kommunen er også fornøyd og forteller at dette er et bedre resultat enn landsgjennomsnittet. For ordens skyld må jeg opplyse om at det bare var 46,3 prosent, altså under halvparten, som svarte. Det vil si 125 av 270 pårørende hadde svart, og hvis vi da ser på talla en gang til og tar 84 av prosent av 125 så viser det at bare 38,9 prosent av de pårørende er fornøyde med stellet familiemedlemmene får.
Hvorfor svarte de ikke?
Under halvparten av de pårørende har svart på undersøkelsen, og vi kan bare spekulere i årsaken til den lave svarprosenten. Ålesund kommune har tydeligvis ikke nådd frem med undersøkelsen. Kanskje det var vanskelig å svare via en lenke, eller eposten fungerer ikke optimalt. Noen er kanskje skeptiske eller redde for å bli identifisert, selv om det var garantert at svarene var anonyme. Men, er det alltid en garanti for anonymitet? Noen viser kanskje sin misnøye ved ikke å svare, de tenker at det ikke hjelper uansett.
Det blir hevdet at i fremtiden må vi klare oss med færre hender, da er det selvfølgelig enda mer viktig at de pårørende blir tatt med som en viktig ressurs. Vold mot ansatte skal selvfølgelig ikke tolereres, og jeg regner med at Ålesund kommune har politianmeldt de det gjelder.


