Katrina (17) følger ballettdrømmen i Minsk
Hun sitter avslappet kledd i entreen i Parken Kulturhus, men det er likevel ingen tvil: Den rette holdningen og de presise bevegelsene røper mange års balletttrening.
Vi møter 17 år gamle Katrina Olsen fredag ettermiddag, før helgens forestillinger på Parken kulturhus.
Katrina smiler bredt før hun tar oss med inn på scenen, den samme scenen hun har danset på i over ti år.
Hjemmeoppholdet er kort, for livet hennes er for øyeblikket et helt annet sted: i Minsk i Belarus, der hun studerer ved Statens ballettskole og satser alt på å bli profesjonell ballettdanser.
Fra Ålesund til en internasjonal ballettverden
Siden hun var tre år gammel har Katrina danset ballett ved Ålesund Ballettskole. I høst pakket hun kofferten, la barndomsscenen bak seg og flyttet alene til Minsk.
– Det er utrolig inspirerende å være i et så dedikert miljø. Alle jobber hardt. Det gjør at du også vil jobbe enda mer, sier hun.
Skolen, med sine sterke tradisjoner innen russisk ballett, har utdannet dansere til prestisjescener over hele verden. For Katrina føles det som et sted der drømmer leves ut og kanskje blir til virkelighet.
Hun kom inn ved skolen etter å ha sendt inn en videoaudition, noe hun fortsatt beskriver som overraskende og stort.
– Det er et ekstremt høyt nivå. Å komme inn fra en liten by i Norge… det var veldig spesielt, sier hun.
Læreren som inspirerte drømmen
Katrina har hatt samme balletttrener i mange år: Carola Teti ved Ålesund Ballettskole. Det var faktisk Carola som først foreslo at hun burde søke seg til Statens ballettskole i Minsk.
– Jeg fikk mye inspirasjon fra henne. Hun har alltid trodd på meg og utfordret meg til å strekke meg litt lenger, forteller Katrina.
Carola har også førstehåndskunnskap om skolen, siden datteren hennes gikk der for mange år siden. Den erfaringen delte hun med Katrina, og ga henne både mot og forståelse for hva som ventet i Minsk.
Klar for nye utfordringer – med språket i ryggsekken
Katrina er halvt russisk på morssiden, og selv om hun kunne språket fra hun var liten, ble det mer flyt i russisken først etter at hun flyttet.
Da hun reiste ned i høst, ble moren med henne for å hjelpe henne i et nytt land, i en ny hverdag og en ganske bratt start.
– Det gjorde overgangen mye enklere, sier hun.
På skolen er det elever fra både Belarus og Japan.
– De japanske elevene kunne ikke et ord russisk da de kom. Men de lærer utrolig fort! Det er imponerende, forteller hun.
Et liv bygget på disiplin og kjærlighet til dansen
Hverdagen i Minsk er intens, men akkurat slik hun vil ha den.
– Jeg har fire timer skole og rundt seks timer dans hver dag. Lærerne er strenge, men faglig veldig gode. De gjør det fordi de vil at vi skal bli best mulig, forklarer hun.
Hun bor på internat sammen med en belarusisk jente. Maten i kantinen er ikke alltid like fristende, men det er lov å gå på butikken selv om det ikke er mulig å lage mat selv, på skolen
– Det er enkelt, men det funker. Jeg lærer masse og jeg trives, sier hun.
Lite fritid gjør ikke noe, for hun gjør akkurat det hun elsker.
– Jeg elsker å danse ballett. Det er det jeg vil gjøre resten av livet.
Merker lite til krigen
Selv om Belarus ligger geografisk nært konflikten mellom Russland og Ukraina, forteller Katrina at hverdagen på skolen er rolig.
– Det merkes nesten ikke, annet enn at grensene blir stengt innimellom. Det kan gjøre det vanskeligere å reise hjem, men det har alltid ordnet seg, sier hun.
Hard konkurranse og enda hardere drømmer
Konkurransen mellom elevene fra Belarus er merkbar.
– Mange av dem drømmer om å komme inn på teatret i Minsk og jobber ekstremt hardt. Det motiverer meg, sier Katrina.
Men hennes egen drøm ligger lenger vest – i London.
– Målet mitt er å bli profesjonell ballettdanser. Å danse på The Royal Ballet School i London er min største drøm, sier hun med et smil.
Hjemme i Ålesund – og tilbake der alt startet
På scenen på Parken kulturhus danset hun i helgen to variasjoner: Gavotte fra Flames of Paris og Variation Two fra Svanesjøen.
– Det er noe med denne scenen. Jeg har danset her i over ti år. Det er kjekt og veldig spesielt å komme tilbake, sier hun.
Nå skal hun være én uke hjemme i Ålesund før hun reiser tilbake til Minsk. Til jul kommer hun hjem igjen.
