20 000 i året for vann og avløp – Har Ålesund mistet bakkekontakten?

Ålesund kommune planlegger å øke vann- og avløpsgebyrene med 68 prosent innen 2029. Det betyr at en vanlig husholdning snart må betale nær 20 000 kroner i året – bare for vann og kloakk.

Tallene er hentet fra budsjettnotatet til konsulentselskapet Momentum for Vann og avløp.

Det som skulle være kostnadsdekning, er i ferd med å bli en kommunal ekstraskatt forkledd som brukerbetaling.

I dag betaler en leilighet på rundt 90 kvadratmeter cirka 9 000 kroner i året, mens en enebolig med normalt forbruk betaler 11 515 kroner. Om fem år er regningen ventet å ligge på 15 000 kroner for leiligheter og 19 423 kroner for eneboliger – altså minst 6 000–8 000 kroner mer i året. 

Kommunen forsvarer økningene med behovet for å fornye vann- og avløpsnettet. Det er ingen uenighet om behovet. Problemet er tempoet, valg av løsninger og mangelen på økonomisk prioritering( kost nytte). Alt settes i gang samtidig på grunn av krav fra statsforvalteren – på Aspøya, Fremmerholen,  Skodje, Ørskog, Hessa og Kongshaug-stranda – som om pengene aldri tar slutt. Summen blir enorme milliardprosjekter, der innbyggerne alene får regningen.

Et av de største løftene er det nye vannbehandlingsanlegget i Fremmerholen, som alene vil koste minst 1 milliard. Det kommer på toppen av andre investeringer, og skyver gebyrene til værs. Samtidig fortsetter kommunen å operere med utdaterte tall. For eksempel er kostnadsgrunnlaget for Kongshaug-stranda renseanlegg fortsatt basert på 2022-nivåer, til tross for at prisene trolig har økt med 15–25 prosent. Politikerne i Sula har allerede etterlyst oppdaterte beregninger – uten å få svar. Det er som om realiteten bevisst holdes ute av regnestykket.

Det som skjer nå, er en økonomisk blindvei. Kommunen er bundet av gamle vedtak og kan ikke justere gebyrene, uansett hvor dramatisk økningene slår ut. Beslutninger som ble tatt i en helt annen tid, uten tanke på dagens pris og kostnadsnivå, vil nå koste skjorta for innbyggerne. Dagens politikere sitter nærmest bundet til stolen mens konsulentselskaper leverer nye kostnadsoverslag fra A til Å – og alt de kan gjøre, er å se på mens regningen vokser.

Kommunale gebyrer er ikke inntektsgradert. Alle betaler likt, uansett om man er pensjonist, barnefamilie eller lavtlønnet. Dermed rammer disse økningene de svakeste hardest. Når gebyrene øker langt raskere enn lønningene, er det ikke lenger snakk om rettferdig brukerbetaling. Det er en urettferdig ekstraskatt – og et tydelig signal om at systemet har mistet respekt for fellesskapets penger. Det vil si mine og dine skattekroner.

Dette er ikke bare et lokalt problem. Hele Norge står overfor et investeringsetterslep på over 300 milliarder kroner i vann- og avløpssektoren. Dersom staten ikke trår til med støtte, vil gebyrene i kommunene fortsette å øke til nivåer som folk flest ikke klarer å håndtere. Det må tas et nasjonalt ansvar – akkurat som på andre samfunnsområder. Det er for lite å redusere mva på vann og avløp på 10 prosent, det monner ikke. 

Når vann og avløpsregningen begynner å konkurrere med både strøm- og matbudsjettet, er det ikke innbyggerne som har mistet bakkekontakten.
Det er kommunen som må ta et steg tilbake, løfte blikket – og spørre seg om tempoet og omfanget fortsatt står i forhold til det folk faktisk kan bære i dyrtid.