– Beboerne vil trolig ikke overleve lenge ute på gata, uten et botilbud

Mange er engasjerte og bekymret etter at Ålesund kommune har signalisert at de ønsker å avslutte samarbeidet med Blå Kors og sende en svært sårbar gruppe ut i uvisshet. 2. november sendte Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) Ålesund og omegn følgende brev til politikerne i Ålesund:

Vedrørende Blå kors og veien videre, sammenhengende botilbud for de menneskene som dette gjelder.

Ålesund Kommune har uttrykt en intensjon om å avslutte samarbeidet med
Blå Kors ut august 2026, og dermed avvikle botilbudet der. Beboerne ved Blå Kors er en gruppe mennesker som faller mellom to stoler overalt i «det etablerte samfunnet».

For disse menneskene betyr det i praksis tilbake på gata, med alt dette fører
med seg. Det er svært positivt at kommunen ser på rusomsorgen for å gi et trygt og helhetlig tilbud til alle de som har havnet utfor og lever med rusproblematikken. Det er også intensjonen fra sentralt hold å styrke rusomsorgen og bidra til bedre helse og dermed bedre utsattes menneskers verdighet. Samtidig er det ikke korrekt å legge ned et eksisterende tilbud og kaste rusavhengige ut på gata mens en skal bygge opp et nytt tilbud.
Det kan ta tid å bygge opp et reelt tilbud, med anskaffelse av både
bygningsmasse og kvalifisert personell. Dersom det fantes et likeverdig tilbud, med kvalifisert personell som er forberedt til å ta imot beboerne på en verdig måte, ville saken stilt seg annerledes.

Det finnes i dag ingen reelle alternativer i kommunen for de
som bor på Blå Kors.

Blå Kors har totalt 16 hybler, der det gis bo-trening og omsorg til en av
byens svakeste grupper. Menneskene som bor på Blå kors, har alle et ønske om å slutte å ruse seg. Blå Kors medvirker til at disse menneskene får verdighet.
Personellet ved Blå kors er godt erfarne fagfolk som har stor kompetanse i
å håndtere forskjellige konflikter og andre utfordringer som plutselig kan
oppstå. Blå kors har et godt samarbeid med både politiet og AMK. Samarbeidet bidrar til å avlaste nødetatene.

Kommunens innsparinger på disse synergi-effektene er ikke kartlagt. Den typiske leietaker i dette botilbudet er personer med lang historikk innen rus, og personer med både alkohol demens og lettere psykiske utfordringer. Noen har også en utagerende adferd som kan virke skremmende. Med dette som grunnlag er det viktig at det er et skille mellom denne gruppen mennesker og andre mennesker med kommunalt botilbud. Beboerne ved Blå kors er personer som ikke har mulighet til å skaffe seg bosted i det private markedet. De har ikke anledning til å medbestemme
etter prinsippene i «housing first- modellen».

Blå kors er døgnbemannet og har adgangskontroll 24/7. De har et regelverk
som er tilpasset enheten, der ukentlig romkontroll er ett av punktene.
Det gis velferdstilbud, som ofte blir sponset av midler fra lokalt
næringsliv, og en har felles samlinger. Samtidig er mye av maten på huset gaver fra selskaper og privatpersoner. Ved Blå Kors kan beboerne få hjelp til å huske avtaler, bli fulgt til tannlege, få hjelp til å lese og forstå brev, veiledning i bruk av digitale enheter med mer. Slike gjøremål får en nødvendigvis ikke hjelp til ved andre institusjoner.

På denne måten er Blå Kors med på å forhindre utenforskap og gir
mennesker i en svært vanskelig livssituasjon trygghet ved å ha et sted de
kan kalle sin bolig og oppleve verdighet. Dersom kommunen velger å forlenge med blå kors med tanke på liv og helse for denne gruppen, vil dette ikke være ulovlig i forhold til gjeldende anbudsregler.

FFO Ålesund og omegn mener at i denne saken bør Blå kors bestå som
i dag frem til det foreligger reelle alternativer fra kommunen.
Beboerne vil trolig ikke overleve lenge ute på gata uten et botilbud.
FFO mener derfor at det er kommunens plikt å holde det eneste reelle
botilbudet i drift frem til det finnes alternativer.