Et bakeri som fortjener heder

Før Ålesund kommune delte ut årets hederspris, ble dette sendt inn som en nominasjon. Teksten er en personlig hyllest til Baker Walderhaug. Et sted som i over 130 år har vært et fast holdepunkt for ålesundere i alle aldre.

To hender rundt en lunken kopp med kaffe, et fat med smuler og et blikk ut i luften.

Han er der hver dag.

Lyden av skravlende byfruer slår i veggene, det er om å gjøre å få det siste ordet.

De er der hver fredag, lyden henger igjen til langt på kveld.

Gjengen med karer som vet bedre enn alle politikere og kommuneansatte.

De er der før det åpner hver dag.

Et barneansikt fullt av sjokolade, en pappa som desperat prøver å holde kontroll på småtrollet, samtidig med at han skal fortelle siste nytt til bestemor som sitter og tygger på grovkaken sin og smiler fornøyd.
De er der så ofte de rekker det.

Skolevenninnene som har møttes regelmessig i 40 år, de må bestille påfyll på kaffen tre ganger for de har så mye å snakke om.
De er der en gang i måneden.

Dette er et glimt av hverdagen på Baker Walderhaug.

Siden 1893 har Martin Walderhaug eftf. AS drevet familiebedriften i Tollbugata. De tradisjonsrike kakene og bakervarene har blitt servert til generasjoner av ålesundere.

Ikke engang da kvartalet ble bombet under krigens siste dager ga de opp.

Nå er Baker Walderhaug en vital 132 åring. Med både tradisjonsrike og moderne delikatesser i disken. Bak disken finner du alltid hyggelig betjening med stor bredde i nasjonaliteter. Integrering har vært viktig for Marianne og co.

Walderhaug er mer enn en baker, det er en institusjon. Først og fremst har de gjort en viktig jobb med å ta vare på ålesundske mattradisjoner. Timpe, grovkake, kam, skilpadde, te-kake, man får vann i munnen bare av tanken. Ei jul uten julemanna fra Baker Walderhaug er utenkelig. Utflytta ålesundera bare MÅ på Walderhaug når de kommer tilbake til hjembyen, en bit av grovkaka og alle minnene kommer strømmende tilbake.

Den mest betydningsfulle innsatsen til bakeriet legger man kanskje ikke merke til når man dropper innom som snarest. Men hvis man går der ofte, eller sitter der lenge, da ser man det. De har alltid rom for alle. Han som sitter der i to timer med et vannglass og tar opp et bord, han blir ikke bedt om å gå, han får sitte. Stolene som ryddes av veien når den store rullestolen skal inn. Det er flere som har Baker Walderhaug som sitt eneste holdepunkt i hverdagen, deres andre hjem. Flere vennskap bunner ut i en kopp kaffe og ei svele, og enda flere vennskap holdes vedlike av faste møter hos byens eldste baker. I fremtiden skal nye vennskapsbånd knyttes over en makron og en cappuccino.

Heldige vi i Ålesund som har denne hjørnestenen av en bedrift. Med en hederspris ønsker jeg å gi de en klapp på skulderen og en stor takk for at de har tatt vare på de som har trengt det. En takk for det å gå bortover kaia og glede seg til å sette tennene i skilpadda som står i disken og venter på akkurat meg.

Takk for varm sjokolade med snerk. Takk for at dere har laget julemanna i juli fordi det var den mest perfekte gaven til erkeålesunderen. Takk for alle de fine folkene jeg har møtt og gledet meg sammen med rundt bordet i Tollbugata.

Sist, men ikke minst, håper jeg en hederspris vil føles som solide heiarop til
inspirasjon for de neste 132 årene fra en heil by som er veldig glade i bakeren sin.

Hilsen Marit Brunstad