Heisføreren i Beijing

For snart en mannsalder siden jobbet undertegnede i Beijing. I boligblokken jeg bodde var der en heisfører på dagtid, selv om heisen var helt ny og av den moderne type. Ofte gadd hun ikke å trykke på heiseknappene selv og bare satt der på den høye krakken i hjørnet sitt mens hun leste dagens avis. Da fikk vi beboerne trykke på knappene selv. Det var ikke til særlig umake for oss, vi alle gjorde dette lett selv i andre heiser flerfoldige ganger om dagen.

Da jeg spurte meg rundt om dette fenomenet, fikk jeg klart svar: Hun var medlem av Kommunistpartiet og dermed garantert en jobb. For alt jeg vet, sitter hun der den dag i dag på krakken sin og kjører heis. Gjennom livets oppganger og nedganger har hun hatt en trygg og god jobb som var til å leve av.

I Kina var slike sinekyre stillinger, altså en jobb som krever minimal innsats men gir en god lønn, vanlig for Kommunistpartiets medlemmer. Det er det sikkert ennå og ikke bare der men i det fleste land, inkludert Norge. Faktisk, jeg tør påstå at omfanget av slike stillinger har økt betraktelig de siste tiårene.

I følge en undersøkelse gjort av Menon Economics for Sparebanken Vest, har 46 prosent av nordmennene nå en kollega som har en såkalt «bullshit-jobb» som heisføreren.

Uttrykket ble først brukt av antropologen David Graeber i hans bok «Bullshit Jobs: A Theory», som kom ut i 2018. Der, ifølge ChatGPT, lister han opp fem typer med slike jobber:

• Lakeier (Flunkies): Jobber som først og fremst eksisterer for å få andre til å føle seg viktige – resepsjonister uten oppgaver, dørvakter, assistenter som bare er der for å “se profesjonelle ut”.
• Bøller (Goons):
Jobber som kun finnes fordi andre aktører også har dem – f.eks. lobbyister, PR-konsulenter, telemarketers, advokater som driver aggressiv konkurranse.
• Plastersettere (Duct Tapers):
Jobber som eksisterer for å fikse midlertidige problemer som burde vært løst på en ordentlig måte – ansatte som rydder opp etter dårlige systemer eller inkompetent ledelse.
• Bokshukere (Box-Tickers):
Jobber som handler om å fylle ut skjemaer eller lage rapporter som gir inntrykk av at noe meningsfylt skjer, uten at det faktisk gjør det.
• Oppgavefordelere (Taskmasters):
Jobber som består i å administrere eller overvåke folk som egentlig ikke trenger administrasjon – mellomledere som skaper arbeid for andre for å rettferdiggjøre sin egen rolle.

I dag jobber i følge SSB 33,5 prosent av nordmenn i offentlig sektor. Til sammenligning er gjennomsnittet for de rike vestlige OECD-landene, som vi er en del av, 18-19 prosent. I våre nærmeste naboland Finland og Sverige er prosentandelene henholdsvis 25,2 og 28,2.

En bør merke seg at prosentandelene over gjelder kun de ansatt i offentlig sektor, som ikke inkluderer ikke halv- eller helstatlige selskaper som Equinor (Statoil), Statkraft eller interkommunale og andre tilsvarende organisasjoner. Gjør en det, blir andelen atskillig høyere for Norges del.

Jeg tror neppe våre venner finnene og svenskene har noe dårligere velferdstilbud og -tjenester enn oss, heller tvert imot. Der får de høyt utdannede barnehageansatte, lærerne, sykepleierne, legene og ingeniørene utføre profesjonene sine uten å måtte samtidig gi unødvendig arbeid til en haug med bokshukere, oppgavefordelere og plastersettere.

Heisføreren faller nok inn under den første kategorien, lakeier, selv om det egentlig var helt likegyldig hvilken jobb og oppgave hun utførte. Hun kunne like godt ha måket snø midt på sommeren. Hennes var en ekte sinekyre stilling, fra latin sina cura eller uten omsorg på norsk. Hun skulle bare klokke inn og holde stolen varm en viss periode, det var alt som krevdes av henne.

Du kan begynne å titte rundt deg selv og telle hvor mange du ser som faller under de fem ovenstående kategoriene.

Så kan du spørre deg selv hvem er det som ikke bare må jobbe ekstra og unødig for å gi arbeid til disse, men også betale for dem gjennom skatteseddelen sin?

Helt til slutt kan du tenke litt over hvor mye bedre det hadde vært innenfor norsk skole, helsevesen og eldreomsorg om vi ble kvitt alle disse bullshit-arbeiderne og kunne ha brukt skattepengene våre der de trengtes i stedet.

Kanskje skattetrykket vårt og alle de andre offentlige utgiftene vi betaler kunne gå ned da, og hvem vil ikke det? Selv heisføreren i Beijing okker seg nok over alle skattene hun betaler og ønsker dem lavere, så lenge hun ikke mister jobben sin, selvfølgelig.