Spektakulær avduking i Spjelkavik
Røyk, «Eye of the Tiger» og full trøkk! Spjelkavikas Venner presenterte sin nye tråkkemaskin foran et spent publikum tirsdag ettermiddag.
Etter måneder med tekniske problemer, planlegging og en innsamlingsaksjon, kunne folk endelig se årets julegave i all sin prakt.
– Tusen takk til Andreas Ulvestad og Sparebanken Møre som satte i gang dette. Og til dere andre som har vært med og støttet. Vi hadde ikke drømt om at den skulle stå her nå. Vi har snakket om det, men aldri tørt å håpe på det. Så det er veldig kjekt, sier Håkon Børre Teigen, daglig leder i Spjelkavikas Venner.
En dramatisk vinter
Håkon fortalte at vinteren i fjor ble dramatisk. Den 26 år gamle tråkkemaskinen stoppet gjentatte ganger på fjellet, med kostbare mekaniske og elektriske feil. Reparasjonene ble så dyre at gjengen innså at det var nødvendig med en ny løsning.
– Til slutt turte vi nesten ikke kjøre den. Da skjønte vi at vi var nødt til å gjøre noe, sa Teigen.
Banken åpnet døren – resten av lokalsamfunnet fulgte
Vendepunktet kom da Sparebanken Møre stilte opp med et bidrag på 500.000 kroner. Det gjorde det mulig å begynne å lete etter en passende erstatning. Først da oppdaget de at en trygg og godt utprøvd 2016-modell PistenBully ville koste rundt 1,1 millioner kroner. Dermed måtte flere sponsorer på plass.
Fra Ålesund kommune fikk de 100.000 kroner. Gresu, Veidekke, Dyrøy Betong, Stokke AS og private givere bidro med resten av beløpet, og flere har fått navnet sitt synlig på maskinen, mens noen valgte å være anonyme.
– Spjelkavikas Venner skaper tilbud som alle kan bruke, og vi er imponert over det de får til. Vi ønsker at Spjelkavik skal være et godt sted å bo, og det er veldig kjekt å få bidra til den nye tråkkemaskinen, sa banksjef i Sparebanken Møre, Andreas Ulvestad, under avdukingen.
En spektakulær avduking
Selve avdukingen var alt annet enn tradisjonell. Garasjedøra gikk opp, røyken sto ut, og «Eye of the Tiger» dundret fra høyttalerne. Midt i showet kjørte Spjelkavikas Venner den nye tråkkemaskinen ut, klar for å vise seg fram.
Maskinen hadde tidligere gått 2.000 timer i høyfjellet ved Skogn i Trøndelag, men den framsto fortsatt som solid og driftssikker. Den frivillige gjengen tok den lovpålagte opplæringen, og så snart vinterens første snø kom, satte de seg bak spakene og testet maskinen i løypa.
– Komforten er mange hakk opp. Det er ikke lenger som å sitte på en bruskasse, og viktigst av alt: Den er driftsikker. Vi hadde aldri drømt om å stå her med ei slik maskin, sa Teigen strålende fornøyd.
