Albania – dobbelt så dyrt

Det er mange som kontakter meg og spør om Albania. De vet at jeg har reist dit på ferie de siste 24 årene, og at jeg kjenner landet godt.

I alle år har jeg gitt Albania som ferieland gode skussmål, men jeg tror ikke jeg kommer til å gjøre det lenger.

Dette handler i hovedsak om det stedet jeg kjenner best, det vi kaller stranda ved kystbyen Durres. Det er god grunn til å tro at det jeg skal si gjelder hele kysten sørover, samt byene Vlora og Saranda.

Dyrere for hvert år

For det er ikke lenger billig å feriere i Albania. For bare tre, fire år siden klarte jeg faktisk ikke bruke opp pengene jeg hadde tatt med meg. Nå har prisene på absolutt alt steget kraftig, og varer og tjenester er minst dobbelt så dyrt.

Valutaen, den albanske Leke, har gått fra å koste seks kroner for 100 leke til 13 kroner, med vekslingsgebyr. I tillegg kommer den lokale prisstigningen, og det jeg vil kalle » turistpris».

Gjesten – den viktigste

I den albanske kulturen er gjesten den viktigste, og i mange år fikk vi oppleve dette. Når vi satte oss på lokalbussen skjedde det ofte at en annen passasjer betalte billettene våre. De vinket på oss og ville bare ha en liten prat. De gjettet først at vi var italienere, deretter amerikanere og til og med kinesere, og ble veldig overrasket over at vi var nordmenn.

Det var veldig hyggelig, og vi følte oss velkomne. Vi ble også ofte påspandert en kopp kaffe på restauranter, og når vi handlet på butikkene vanket det ofte noe ekstra godt i handleposen som kom som gave. Dere er gjester, sa de.

Seks prosent færre turister i år

Vi leste i en albansk avis at det hadde vært en nedgang i antall turister på over seks prosent, fra i fjor til i år. Myndighetene påstår at folk er redde for å reise til Albania på grunn av demonstrasjonene i hovedstaden Tirana. I skrivene stund har demonstrantene holdt på hver kveld i 70 dager.

Jeg, som øyenvitne, kan melde tilbake at det er en særs fredelig demonstrasjon, uten tegn til vold. Omtrent to tusen mennesker, i alle aldre, møter opp hver kveld i hovedgata i Tirana. Til og med barna er med. Kravet er at statsminister Edi Rama skal gå av. Han blir anklaget for å være korrupt, og han er i ferd med å selge landområder i Albania til utenlandske interesser. Spesielt reagerer de på salget av ei øy der det er våtmarker med flamingoer. Derav navnet Flamingorevolusjonen.

Så det er nok andre grunner til at det er en nedgang av besøkende til landet.

Turistene utnyttes

Det er ikke bare måten folk i alle bransjer ser på deg som turist, men det at du føler at du skal utnyttes. Før kunne du få en drosje til en billig penge, men nå hadde de såkalte faste

priser, og det var ikke billig. Også tjenester som for eksempel frisørbesøk, neglesalonger og fotpleie var blitt mye dyrere. Før var det kjekt å føle på litt luksus, da fikk vi samme pris som albanerne, men ikke nå lenger. For det finnes svært få prislister, og du merker at de «finner på» en ny pris, som er spesielt laget til deg. Maten i butikkene har også steget. Jeg var i Spania i mai, og opplevde at maten i butikkene var forholdsvis billig for spanjolene. Nå vil jeg påstå at de albanske prisene ligger på omtrent det samme som de spanske, og jeg kan ikke skjønne at albanerne sjøl har råd til disse prisene. Det skal visstnok finnes butikker i bakgatene der varene er billigere, men det er ingen garanti for å få det billigere for oss.

Ikke prut

Slik er det også på markedet. Før var det en sann glede å gå på markedet. Jeg handlet klær og gaver i store mengder, og fylte kofferten før jeg reiste hjem. Nå er prisene omtrent på linje med norske priser. Jeg har aldri prutet før, for jeg vet at det ikke er god tone i Albania, og det har strengt tatt ikke vært nødvendig, men i år prøvde vi oss. De så rart på oss, og de blir rett og slett fornærmet. Vi får kjenne på at vi ikke har vist de respekt selv om vi vet at prisen de ber om er minst dobbelt så høy som det det egentlig koster. Derfor ble det nesten ingen gaver i år.

Fint vær og god mat

Været svikter ikke, og utenom en skremmende tornado, som slo til en av de første dagene, og med temperaturer rundt 30 grader, kom vi fra det uten å bli solbrent. Men flådd blir du på stranda likevel. Her var prisen på solseng steget fra 500 Leke til 1000 Leke fra i fjor til i år, før kr. 65,- til nå kr. 130,-. Sengene ligger tett in tett nedover hele kysten. Enda dyrere er det hvis du vil unne deg litt ekstra og kjøper plass ved bassenget, der koster det nesten firehundre kroner for to personer.

Du kan fortsatt få et godt måltid mat med drikke til en rimelig pris; – tre, fire hundre kroner for to personer. Det sikreste er å oppsøke de tradisjonelle kosovoalbanske og albanske kafeene. Ellers er det mange som bare leier et sted for sommeren og tror de kan lage mat. Det er ikke så lett å skille de fra de andre, men legg merke til beliggenheten. Hvis den er på stranda så er det ikke så seriøst som de i hovedgata. Hoteller som er åpne hele året har også god mat, men prisene der er noe høyere.

Ferie i Albania likevel?

Ja, jeg reiser nok tilbake neste år, for det er mange kjekke folk også. Og i huset og gata der jeg bor føler jeg meg velkommen. I år har jeg lært at jeg må ta med flere kontanter. Euro er gangbar mynt, selv om du får dårlig kurs. Hoteller tar imot kort, men ikke alle kafeer og butikker gjør det, og slett ikke drosjene. Er du så uheldig som jeg var, og må ty til en minibank, må du regne med et gebyr. Et uttak på tilsvarende 3600 kroner kostet meg firehundre kroner ekstra i gebyr.

Ta også med solkrem fra Norge, og de andre varene som nordmenn har med i kofferten, nemlig knekkebrød og kaviar 😊