Leve Kongen, – og leve, vi også

Jeg har vært både trist og rørt i løpet av disse 14 dagene. Det var et storslått farvel Kong Harald fikk i går, men det øyeblikket da den nye kongefamilien kom ut på balkongen tok kaka.

Slottsplassen var fullpakket av folk som mottok dem med applaus, den ene mer enn den andre, og det føltes som en stor anerkjennelse fra det norske folk; – Leve Kongen!

Media i svart

Da jeg sto opp i dag tidlig må jeg innrømme at det var en lettelse å oppdage at hverdagen var kommet tilbake. Jeg kjenner at jeg har savnet de normale norske nyhetene, at programledere og reportere ikke lenger er kledd i svarte dresser og kjoler, at aviser og nettsider ikke er hvit skrift på svart bakgrunn, og at ikke alt blir formidlet på TV2 og NRK er nesten «minutt for minutt» fra Slottsplassen.  ‘

Da Kong Olav døde i 1991 var dekninga mer nøktern, mens det denne gangen tok helt av.  Jeg tror det vil komme en del diskusjoner nå i etterkant der riksmedia med NRK og TV2 i spissen må forklare hvorfor de valgte å gjøre det slik de har gjort det. Kanskje jeg ikke er den eneste som har savnet hverdagen.

Fravær av andre nyheter

For det kunne virke som om det ikke skjedde noe annet, verken i Norge eller i verden, i løpet av disse 14 dagene. Men, det gjorde faktisk det. Forrige søndag hadde Island folkeavstemning om hvorvidt de skulle begynne forhandlinger om medlemskap i EU. Normalt ville dette blitt fulgt av TV2 og NRK, kanskje de til og med ville sendt reportere som kunne følge med på opptellingen av stemmer.

På forhånd ble det sagt, av flere politikere og kommentatorer, at denne avstemningen var veldig viktig for Norges vei videre med tanke på å tilslutte seg EU. Denne gangen var det faktisk ikke mulig å finne resultatet av folkeavstemningen på nettsidene. Jeg måtte lete på utenlandske nettsteder for å finne ut hvordan det var gått, – og rett skal være rett, Sunnmørsposten publiserte også resultatet da det var klart. Og det skal nevnes at lokalpressen, totalt, ikke har vært ensidig opptatt av Kongens død, men har formidlet både store og små, og viktige saker.

Borgfred

Politikerne, ikke alle, hadde vedtatt at det skulle være såkalt Borgfred, en slags politisk munnkurv, frem til og med Kongens begravelse. Dette ble brutt da leder i SP, Trygve Slagsvold Vedum, gratulerte Island med resultatet. Det ble ikke godt mottatt hos noen av de andre politikerne på Stortinget.

Et annet tema som ikke skulle nevnes eller diskuteres, var at 1. september steg bensin og dieselprisene. Debatten og Dagsnytt Atten kunne godt vært avlyst, men de fortsatte med noe som ikke var debatt i Debatten, og i Dagsnytt Atten fikk synsere, såkalte fagfolk og tidligere politikere fritt spillerom.

Bankansatte, med ansvar for å forutsi økonomien, har blitt intervjuet, og med smilende fjes fortalt oss at nå stiger renten. Årsaken er at inflasjonen er høy, dyrere mat, dyrere strøm, dyrere bensin og diesel, og til og med dyrere barnehagepriser! Akkurat som om vi vanlige folk kan klandres for noe av dette.

Landesorg, blomster og kondolanse

Mange tillyste arrangement ble avlyst, men heldigvis kunne det som var planlagt for de yngste gå sin gang. Noen voksne dristet seg til å fortsette som vanlig. Hva som er rett å gjøre er vanskelig å si, og jeg tipper at dette også kommer til å bli gjenstand for diskusjoner fremover.

Vi var nok mange som gjerne skulle tatt oss en tur til Oslo og Slottsplassen. Bare for å føle på stemninga. Det var derfor fint at Ålesund kommune allerede fredagen, den dagen Kongen døde, la ut kondolanseprotokoll og tilviste plass der folk kunne legge blomster på Rådhusplassen/ Joachim Rønnebergs plass.

Jeg hadde på forhånd tippet at den plassen skulle være på Dronning Sonjas plass, og jeg er derfor glad for å høre at blomstene som ble lagt på Rådhusplassen, nå skal komposteres og legges på plantene på nettopp Dronning Sonjas plass. Det er fint å tenke på.