Skal du forbedre arbeidsmiljøet? Prøv empati!

Fra 1. januar kom tydeligere presiseringer i lovteksten rundt psykososialt arbeidsmiljø. Arbeidsgiver har dermed fått et tydelige ansvar for å sikre at arbeidsmiljøet som helhet er fullt forsvarlig.

Begrepet psykososialt arbeidsmiljø kan være vanskelig å forholde seg til. Det handler jo tross alt om følelser, forventninger, anerkjennelse, emosjonelle krav og belastning. Altså både opplevelsen av arbeidssituasjon og -innhold (psykologiske forhold) og det mellommenneskelige samspillet (sosiale forhold) på jobben. Dette kan påvirke helse, arbeidsevne, trivsel og produktivitet, og henger tett sammen med organisasjonens resultater.

Hvilke faktorer som kan fremme eller hemme arbeidsmiljøet i ditt selskap avhenger av hva dere driver med. Å jobbe i en barnehage, på et sykehus eller i en produksjonsbedrift kan sies å være ganske forskjellig, og det er trolig ulike årsaker til faktorer som høyt sykefravær, lav trivsel og produktivitet, fra sted til sted.

Du har sikkert hørt mye om kartlegging, handlingsplan og tiltak. Kanskje du har en plagsom på HR-sjef som maser på deg om dette? Men det er gjerne slik at ditt viktigste verktøy er deg selv!

Empati som verktøy

Et verktøy du kan benytte som er helt gratis og ligger lett tilgjengelig for deg, er empati. Empati handler om å forstå andres emosjoner og evnen til å ta den andres perspektiv. Det kan lett forveksles med sympati, men empati strekker seg lenger og handler om å møte og forstå personen fra deres ståsted.

En forutsetning for å mestre empati som leder krever derfor at du er i stand til det naturlig. Noen mennesker er naturligvis mer empatisk enn andre, men slapp av – empatisk atferd kan trenes.

De fleste av oss er heldigvis ganske flinke til dette fra før, men det handler om å bli bevisst på deg selv i møte med andre. Skal du styrke relasjonen din til andre, må de oppleve deg empatisk, og da er det kun din atferd som gjelder.  Det må vi trene på for å bli flinke.

Under kan du lese en tenkt dialog mellom en leder og en medarbeider.

Leder: Hvordan går det?
Medarbeider: Det er mye nå. Jeg føler jeg ligger bakpå og ikke strekker til om dagen. Det er også mye klaging i avdelingen.
Leder: Jeg skjønner. Du må prøve å være positiv. Den negative stemningen kan ikke få spre seg. Jeg kan ta det opp på neste møte. Ellers noe?

Medarbeider: Nei, ingenting spesielt.

Lederen har trolig gode intensjoner, men samtalen stopper opp. Ingen spørsmål, ingen utforsking. Viktig informasjon går tapt. I dialogen under prøver lederen å utforske mer (dialogen fortsetter fra medarbeiderens første respons).

Leder: Ai, det skjønner jeg er krevende. Kan du si noe mer om dette?
Medarbeider: Det er mye usikkerhet om roller og arbeidsmengde. Arvid er også veldig overarbeidet og sliter privat, men sier lite. Man merker det bare på han. Han er jo veldig viktig for oss.
Leder: Nei, shit! Sier du det? Det er ikke bra, og jeg skjønner at det kan føre til økt frustrasjon og stress. Jeg kunne tenke meg å få vite enda mer om dette, slik at vi ser på hva vi kan gjøre nå for å gjøre situasjonen bedre. Når det gjelder Arvid skal jeg ta en prat med han.

Medarbeider: Takk! Det høres veldig bra ut. Det tror jeg folk setter pris på.

Legg merke til at lederen denne gangen bruker «vi» for å styrke følelsen av at vi står i dette sammen. Leder bruker «nei, shit!», for å anerkjenne at dette faktisk må være ganske kjipt. Dette er med på å løfte relasjonen mellom ledelse og medarbeidere og skape tillit. Ved å jobbe langs den relasjonelle dimensjonen bygger du lag som presterer og yter mer.

Har du lyst å komme i gang med mer empati? Start i det små og bruk det som et praktisk verktøy for å bygge et godt psykososialt arbeidsmiljø.  

Lykke til!