Å se eleven bak fasaden

Om få dager starter tusenvis av ungdommer på ungdomsskolen og videregående skole. De møter en ny hverdag med både spenning, forventning og usikkerhet.

De fleste av oss husker kanskje litt av hvordan det var å være ny på en skole. Å se etter kjente ansikter. Lure på hvor man skulle sitte, hvem man kunne snakke med, og om man kom til å passe inn.

Mange av ungdommene som møter opp første skoledag virker trygge og selvsikre. De fleste vil også finne seg godt til rette. Samtidig er det verdt å huske at selv ungdommer som vanligvis har god selvtillit, kan bli usikre når de kommer inn i et helt nytt miljø.

Ofte er ikke de nærmeste vennene i samme klasse lenger. Kanskje kjenner de ingen. De må finne ut hvor de passer inn, hvem de trives sammen med, og hvilken plass de skal ha i det nye fellesskapet. På mange måter må alle starte litt på nytt.

Det vi ser de første dagene

I en ny klasse bruker mange ungdommer tid på å orientere seg. Noen blir ekstra utadvendte, mens andre holder en lav profil og trenger tid før de tør å vise hvem de er. Som regel er det en helt naturlig del av det å komme inn i et nytt miljø.

Likevel kan det være lett for oss voksne å trekke raske konklusjoner. Ungdommer som virker uinteresserte, kan være usikre. De som snakker mye, kan være nervøse. De som er stille, trenger kanskje litt mer tid før de føler seg trygge nok til å delta.

Det vi ser de første dagene, gir ikke alltid et godt bilde av hvem ungdommene er. Mange er fortsatt i ferd med å finne sin plass i det nye miljøet, og måten de framstår på, forteller ikke nødvendigvis hele historien.

Trygghet før fag

For ganske mange handler de første ukene minst like mye om sosial trygghet som om fag. Mye energi går med til å bli kjent med andre og finne ut hvor man hører til. For noen går det raskt. For andre tar det lengre tid.

For å bli kjent med ungdommer er det viktig å være nysgjerrig, vise interesse og bygge tillit over tid. Ingen blir egentlig kjent med ungdommene gjennom undervisningen alene. Tillit vokser fram gjennom samtaler om skolearbeid, fritidsinteresser og det som ellers opptar ungdommene i hverdagen, og gjennom opplevelsen av å bli møtt med interesse og respekt.

Mange ungdommer er først og fremst opptatt av å finne venner og høre til i klassen. Trygge klassemiljøer oppstår sjelden tilfeldig. De utvikles gjennom voksne som over tid arbeider med relasjoner, inkludering og tilhørighet. Når ungdommene kjenner seg trygge, blir det også lettere å konsentrere seg om skolearbeidet. Samtidig opplever mange lærere at undervisningen flyter bedre når elevene føler seg trygge og opplever at de hører til.

Det tar tid å bli kjent

Ved skolestart brukes det mye tid på bli-kjent-aktiviteter. Det er viktig. Samtidig er arbeidet med å bli kjent sjelden ferdig etter den første skoleuken.

Vennskap utvikler seg over tid. Når ungdommer føler seg trygge nok til å være seg selv, blir det også lettere for andre å se hvem de er. Da blir det ofte lettere å finne sin plass i fellesskapet.

Mens noen raskt finner sin plass, trenger andre mer tid. Enkelte holder seg kanskje litt for seg selv i friminuttene eller observerer mer enn de deltar. Også dette kan være en naturlig del av det å finne fotfeste i et nytt fellesskap.

Derfor tar ikke arbeidet med trygghet og tilhørighet slutt når bli-kjent-aktivitetene er over.

Gi ungdommen litt tid

Samtidig må vi være realistiske. Skolehverdagen er travel. Undervisningen skal i gang, og tiden strekker ikke alltid til.

Også foreldre har en viktig rolle. Etter de første skoledagene vender hverdagen raskt tilbake. Men interessen for hvordan ungdommen har det, bør ikke forsvinne av den grunn. Det kan være like viktig å spørre om venner, trivsel og følelsen av å høre til som å spørre om prøver og karakterer.

Derfor er kanskje noe av det viktigste vi voksne kan gjøre ved skolestart å gi ungdommene litt tid. Det vi ser de første dagene, er ikke nødvendigvis den ungdommen vi møter noen måneder senere.

Mennesket bak fasaden

Ungdommene kommer ikke til den nye skolen med blanke ark. De kommer med erfaringer, styrker, interesser, håp og bekymringer. De fleste ønsker det samme som ungdommer alltid har ønsket: å finne venner, føle seg hjemme og oppleve at de hører til.

Noen sider ved ungdommene ser vi raskt. Andre blir synlige først når vi tar oss tid til å bli kjent med dem.

Det tar tid å bygge relasjoner. Men det er ofte gjennom relasjonene vi får øye på mennesket bak fasaden. Og kanskje er det nettopp det som er den viktigste oppgaven ved skolestart: Ikke bare å se ungdommene slik de framstår de første dagene, men å være nysgjerrige nok til å oppdage hvem de er bak fasaden.