D e havna si skyld alt sammen …
Vi må slutte å se på havna som en tomtereserve og en trussel for sentrum. Den er selve fundamentet for byens historie, næringsliv og beredskap. Det skriver Arne Almås i dette leserinnlegget
Som fjerde generasjon oppvokst ved sjøen, med oldefar og bestefar som både skippere og redere, har Havna alltid vært en naturlig del av livet mitt. Som styremedlem i Aalesunds Skipperforening ser jeg derfor med undring på hvordan havnas betydning synes å bli stadig mindre forstått – både administrativt og politisk i kommunen.
Byen ble skapt av havet
Historien om Ålesund begynte ikke med cruise eller byutvikling. Den begynte med havet.
Da fisket på de store bankene utenfor norskekysten skjøt fart på 1800-tallet, hadde Ålesund det naturen hadde gitt få andre steder – en trygg naturhavn tett på noen av verdens rikeste fiskefelt. Også de svenske bankskøytene fant veien hit. De søkte ly, provianterte og handlet. Slik vokste grunnlaget for en by som i dag er landets største fiskerihavn.
Etter hvert ble Ålesund også et internasjonalt reisemål. Keiser Wilhelm II besøkte byen gjentatte ganger med sine keiserlige yachter. Allerede den gang viste havna hvilken betydning den hadde langt utover regionens grenser.
Havna la grunnlaget for byutviklingen
Gjennom generasjoner skapte havna arbeidsplasser, industri, eksport og velstand. På -80 tallet, da næringslivet endret seg, var det også havna og næringene som tok initiativ til byutvikling. Gamle sjøbuer og industribygg fikk nytt liv som hoteller, restauranter, kulturarenaer og boliger. Samtid jobbet mange for å etablere byen som cruise og konferanse destinasjon. Det er nettopp dette som er blitt varemerket og sjarmen i Ålesundet.
På slutten av 1990-tallet tok havna initiativ til utviklingen av Storneset, da pakkhusene ikke lenger hadde sin funksjon. Noe som senere la grunnlaget for etableringen av SUAS. Det var en god idé.
I mellomtiden har Havna selv utviklet pakkhuset og områdene på Skansekaia til å bli en attraktiv bydel.
-Et sted underveis ser balansen ut til å ha endret seg.
-Havna er blitt den store stygge ulven.
Byutvikling på havnas bekostning?
I dag opplever mange at byutviklingen ikke lenger skjer sammen med havna, men stadig oftere på bekostning av havna. Områder som har vært grunnlaget for havnas virksomhet og inntekter, utfordres av nye boligprosjekter, med flotte bilder av blå himmel, speilblank sjø og et inntrykk av sol og sommer året rundt.
Samtidig peker Forsvaret og beredskapsmyndighetene på behovet for flere kaier, sterkere logistikk og økt sivil og militær beredskap.
En liten organisasjon med stor betydning
Det er nesten vanskelig å forstå at en organisasjon med bare 15-16 ansatte kan forvalte en virksomhet som skaper milliardverdier og ringvirkninger for tusenvis av arbeidsplasser. Likevel er det nettopp det Ålesundregionens Havnevesen gjør – hver eneste dag.
Hvordan forvalter vi arven?
De siste månedene har Skipperforeningen gjennomgått historien bak flere av havnas tidligere eiendommer. Det arbeidet har reist spørsmål om hvordan denne arven er blitt forvaltet. Like viktig er spørsmålet om hvilken rolle havna skal ha i fremtidens Ålesund.
Havna må fortsatt være fundamentet
Vi må slutte å se på havna som en tomtereserve og en trussel for sentrum. Den er selve fundamentet for byens historie, næringsliv og beredskap.
Topografien skapte mulighetene. Havna skapte verdiene. Den bør ikke fylles igjen med boliger. Kaiene bør fortsatt ligge ved sjøen, husene gjerne på land. Nå blir spørsmålet om vi forvalter havna og arven klokt i tiden fremover…
Ja, det er havna som har skyld i det meste!
