Et helseforetak i dyp krise
Det å følge styremøtene i Helse Møre og Romsdal (HMR) for tiden er en spennende øvelse. Nesten som et Reality program – hvem skal ut neste gang? Men forskjellen er likevel slående:
I realityprogrammet finner deltagerne løsningene. I HMR-styret angriper deltagerne symtomene.
Heleforetaket mangler ca. 1 milliard. Av dette er 400 millioner i økte IT kostnader, og 600 millioner i økte renter og avdrag. Investeringene i nytt sykehus på Hjelseth og AIO bygget i Ålesund, samt oppgraderinger i Volda har vært helt nødvendige.
Vi kan ikke drifte dagens helsetjenester med bygningskropper fra 1960 tallet. Økte IT kostnader ved Helseplattformen kan man diskutere, men om man er for eller mot HP, så er faktum at IT kostnadene har økt 400 millioner.
Problemet er at HMR siden 2008 har vært underfinansiert slik at robustheten for å ta nødvendige investeringer ikke var tilstede. Når driftsrammene fra departementet heller ikke øker, må HMR dekke inn 1 milliard ved å ta pengene fra driften!
Hvordan ser den nedskalerte spesialisthelsetjenesten ut i 2029?
HMR hevder at de i 2025 faktisk reduserte kostnadene med ca. 400 millioner. Men nye 400 millioner står for tur i år, og deretter ca 300 -400 millioner for 2027/28. Styret i HMR fikk ikke framlagt en kuttliste i siste styremøte, kun et pålegg fra styreleder om å være «tøffere», og gjennomføre flere kutt!
Men den samlede listen over kuttene i 2026, 2027 og 2028 ligger ikke på bordet, og heller ikke er der noen konsekvensanalyse er framlagt som viser omverdenen hva slags helsetjeneste vi vil stå igjen med i 2029. Likevel er beskjeden:
– vær tøffere – kutt mer!
HMR må redusere driften med 1 milliard for å dekke inn IT og finanskostnader. Dette betyr 1000 stillinger! Det enkle spørsmålene da blir:
Hvordan kan man redusere ventetider med redusert produksjon? Hvordan vil økonomien noen gang snu, når inntektene forsvinner? Og hvordan ser helsetilbudet ut med 1000 færre årsverk og færre funksjoner?
Vi er bekymret
Foreningen Sykehuset Vårt er bekymret for at det helsevesenet vi står igjen med i 2029 ikke er likeverdig med tilbudet andre steder i landet. Vi er engstelige for at funksjoner permanent er nedlagt og flyttet ut av fylket vårt. Vi er bekymret for at det inntekts regimet som nå hersker ikke gir midler til nødvendig medisinsk teknisk utstyr.
Vi er redd for at HMR ikke forblir en attraktiv arbeidsplass for nyutdannede leger og sykepleiere. Vi er bekymret for ansattes «spagat» og høye sykefravær. Vi er redd for at våre helsetjenester bygges ned foran øynene på oss – og uten at allemennheten får vite hva som skjedde ! Vi er redd for at Samfunnskontrakten brytes og at tilliten til helsevesenet svekkes.
Siden 2008 har Helse Midt Norge (HMN) omfordelt midler fra Helsedepartementet (HOD), og kontinuerlig underfinansiert HMR. Midlene har blitt værende ved St. Olav. Denne skjevheten i fordelingssystemet må opphøre. I tillegg må HOD øke rammene. Man kan ikke pålegge HMR (og HMN) et nytt IT system å forvente at dette skal betales med reduserte tjenester.
Bygningsmessige investeringer var nødvendige i HMR, og slik er det også ved andre sykehus i Norge. Inntektsmodellen derimot, fanger ikke disse merkostnadene (avskrivninger og renter). Alle sykehus i Norge som bygger nytt blir straffet – de må ta ned sin drift for å møte de økte kostnadene ! Det regnestykket går ikke opp – det skjønner selv de som ikke kan regne.
Helseministeren har ansvaret etter Helseforetaksloven § 30
«Foretaksmøtet (les Helseministeren) i regionalt helseforetak treffer vedtak i saker som antas å være av vesentlig betydning for foretakets virksomhet eller løsningen av fastsatte målsettinger eller oppgaver.
Styret og ledelse i HMR er pålagt et oppdrag hvor konsekvensene ikke er synliggjort og allmenheten ikke spurt om vi kan leve med konsekvensene. Styret og ledelsen i HMR må ikke la seg bruke som instrument for HMN og Helseministeren. I et allerede hardt presset foretak er det ikke forsvarlig å bygge ned slik vi ser konturene av nå.
