Framtidens eldreomsorg – Senior Høyres perspektiv

Hovedansvaret for omsorgstjenestene til eldre ligger til Ålesund Kommune, men der bør være rom for både ideelle organisasjoner og private tjenesteytere.

Vi mener at kvalitet i omsorgstjenestene skal være det viktigste kriteriet.

Den demografiske utviklingen tilsier at et økende behov for tjenester må løses med færre hender enn i dag.  Dette krever at oppgavene må løses på andre måter enn i dag. Vi må ha en høy grad av innovasjon i måten vi organiserer og driver tjenestene på. Alle gode krefter må slippes til for å løse morgendagens utfordringer.

Vi må se menneskene – kan vi få et fungerende  «Eldrevertskap»

Vi må ivareta og se det enkelte menneske. Tjenestene må tilpasses brukerne, ikke «systemet». Individuelle behov og preferanser må kartlegges tidlig.

Hjemmetjenestene må styrkes – innholdet styrkes – valgfriheten økes

Skal folk bo lengre hjemme må hjemmetjenestene styrkes.    Arbeidet med sykefravær i Ålesund Kommune må fortsette. Turnuser må tilpasses, hele stillinger må være et mål.  Vi må få økt stabilitet i hvem som kommer på døren hos de som bor hjemme.

Vi ønsker oss et system der jeg som hjemmeboende selv kan velge leverandør av praktisk bistand.

Eldre hjemmeboende må selv kunne velge leverandør av maten de spiser. Det må legges til rette for flere leverandører.  Mat kan enkelt bestilles hver dag eller for flere dager i gangen. Menyene må være fleksible.

Vi må ta i bruk mer teknologi (medisindispensere, sensorer, alarmer, interaktiv kommunikasjon, mat-apper) der brukerne behersker teknologien.

Framtidens boformer

Vi må selv ta ansvaret for å forberede vår alderdom slik at tjenestene som vi forventer lar seg effektivt organisere. De av oss som kan, bør selv velge en boform og sted som forenkler vår egen hverdag.

Boligutbyggere må utvikle nye boligkonsept som gjør at vi kan flytte inn i mindre boliger med store fellesareal.

Vi må utforske muligheten for bofellesskap der eldre blandes med barnefamilier og studenter, da kan eldre nyttes som ressurs, samtidig som man opplever fellesskap. Yngre kan i slike boformer få omsorgsansvar og arbeidserfaring.

Møteplasser i det offentlige rom

Vi må gjøre bostedsvalg som gir oss tilgang til møteplasser og steder. Det offentlige må ha ansvaret for gode transportmuligheter til/fra dagtilbud slik at flest mulig kan delta.

Byrommene må utvikles med «eldreperspektiv» og med universell utforming. Gangveier må være tilrettelagte fram til møteplassene, der må være toaletter, og helst nærhet til tjenester, parkering og kollektivtransport.

Møteplasser der jeg bor

Der jeg bor er der fellesareal som sørger for det sosiale fellesskapet, hvor måltidene kan spises sammen, hvor aktivitetsrom gjør trening mulig, hvor fellesrommene gir muligheter for at frivilligheten kan inviteres inn med kulturelt innhold osv.  Kommunen bør også legge noen av sine dagaktiviteter til disse fellesarealene slik at der hele tiden er et myldrende liv. Kanskje skapes det da et behov for kafedrift, og et bemannet felleskjøkken ?

Når jeg må på institusjon så er der plass tilgjengelig

Framtiden er allerede på oss.  De som etter hvert har en tilstand hvor det ikke lenger er forsvarlig å bo hjemme bør inn på institusjon. Allerede ser vi at de som flytter inn på institusjon i dag er svekket. Gjennomsnittlig botid på institusjon er under ett år i Ålesund Kommune.  Til alle som trenger det skal Ålesund Kommune ha nok institusjonsplasser. Da skal min tilstand være kartlagt og mine og pårørendes ønsker skal være kartlagt.

På institusjonen får jeg selvsagt den medisinske oppfølgingen jeg trenger, og jeg får forventet pleie og omsorg.

Helst vil jeg selv velge hvilken institusjon jeg skal avslutte livet på.

Fra det tidspunktet vi åpner døra inn så skal vi bli sett, og møtt av varme, møtt av interesse. Mine pårørende skal også bli sett og ivaretatt fra de åpner inngangsdøra.  Mennesket skal stå i sentrum.

Hvilke andre forventninger har jeg ?

Når min tilstand er slik at vi ikke kan oppsøke aktiviteter, så ønsker jeg en institusjon som bringer aktivitetene inn til meg.  Der bør være ansatte som har ansvaret for å legge til rette for aktiviteter, som aktivt samarbeider med frivilligheten og sørger for aktivitet som vi tidligere måtte oppsøke, nå kommer til oss.

Matservering bør være et sentralt tilbud på institusjonen og bør være i fellesskap for de som kan, og gjerne med et kjøkken som også serverer kaffe og nybakte boller, sveler eller vafler. Det skal lukte godt og innbydende. Maten skal være av en konsistens og smak som gir oss matlyst og trivsel. Til maten drikker jeg det jeg selv ønsker (vann, saft, øl, vin, mineralvann etc)

Kommunen utnytter fellesrommene

Høyre ønsker at kommunen benytter institusjonens fellesrom til dagtilbud for andre seniorer, og vi ønsker en institusjon som godt kan være tilgjengelig for beboere i nabolaget. Institusjonen blir det lokale samlingsstedet.  Her møtes folk for hyggelig sosialt samvær, kanskje også for markering av høytider.

Ansatte bør ha ansvar for varierte aktiviteter for beboere og gjerne naboer, med nytt program hver måned. Her må det samarbeides med frivilligheten.

Kan vi forebygge og avlaste ?

Høyre tenker også at institusjonen har  n egen trygghetsavdeling eller plasser. Her tilbys trygghetsopphold for hjemmeboende eldre som føler seg ensomme, eller som i en kortere periode trenger å ha noen rundt seg. Målet med et trygghetsopphold er å gi nødvendig trygghet, støtte og omsorg for at man skal mestre hverdagen hjemme. Her kan man få bistand til å formidle behov for hjelp i hjemmet. Man trenger ikke å søke om vedtak, og man kan ta kontakt med institusjonen når som helst på døgnet.