Frivillighet fortjener handling – ikke festtaler
Det er lett å skrive varme ord om frivilligheten. Vanskeligere er det å føre en politikk som faktisk styrker den.
Runar Paulsen hyller frivilligheten og beskriver Ålesund som en «ja-kommune». Men virkeligheten oppleves annerledes for mange av dem som står på hver eneste dag. En kommune blir ikke en ja-kommune fordi posisjonen gjentar slagordet. Den blir det gjennom handling.
Og nettopp handlingene er problemet. I tre år har den politiske posisjonen lagt fram budsjett etter budsjett der frivilligheten, kulturen og møteplassene har levd med usikkerhet. Samtidig forventes det at frivillige i stadig større grad skal ta ansvar for oppgaver kommunen selv ikke lenger prioriterer. Det er ikke å satse på frivilligheten, det er å skyve kommunens ansvar over på ildsjeler.
Frivilligheten er ikke gratis arbeidskraft. Den er ikke et plaster på sårene etter politiske kutt. Den skal være et supplement til et sterkt offentlig fellesskap, aldri en erstatning. Det mest oppsiktsvekkende i innlegget er likevel forsøket på å fremstille lover, sikkerhetskrav og nødvendige avtaler som et problem. Som om det er regelverket som truer frivilligheten. Det er en farlig forenkling. Kommunen har et ansvar for sikkerhet, ansvarslinjer og likebehandling. Det handler ikke om å legge hindringer i veien, det handler om å ta ansvar.
SV ønsker mindre unødvendig byråkrati og mer dialog. Men vi nekter å sette frivillige i en situasjon der de står uten avklarte ansvarsforhold dersom noe går galt. Å gjøre dette til et spørsmål om «ja» eller «nei» er populisme, ikke ansvarlig politikk. Hvis posisjonen virkelig ønsker å være en muliggjører, burde den begynne med seg selv. Styrke tilskuddsordningene. Sikre forutsigbar finansiering. Investere i kultur og møteplasser. Sørge for at kommunen faktisk har kapasitet til å gjøre sine egne oppgaver, i stedet for å håpe at frivillige skal ta regningen.
Ålesund trenger en kommune som sier ja til frivilligheten, ikke en kommune som sier ja til å overlate stadig mer av fellesskapets ansvar til dem som allerede gir av fritiden sin.
Det er forskjellen på festtaler og politisk handling. Og den forskjellen har innbyggerne i Ålesund all grunn til å merke seg.
