«Happy ending» – et problem som begynner med kunden
Det skriver artikkelforfatter Malin Ramnemo i dette leserinnlegget.
Jeg leser den korte reportasjen om kunstner Rune Furelid sin plakat om thaimassasje, og blir slått av hvor lite problematisert fremstillingen er.
Spørsmålet om «happy ending» er ofte et alvorlig arbeidsmiljøproblem for profesjonelle og seriøse massører. For mange yrkesutøvere oppleves slike spørsmål som grovt krenkende, særlig fordi de på ingen måte tilbyr eller ønsker å selge seksuelle tjenester.
I Ålesund rettes diskusjonen ofte mot «antall thaimassasjesalonger». Men når er det på tide å flytte fokuset til selve problemet: kundene som spør om «happy ending»?
Å etterspørre – og betale for – en seksuell tjeneste må likestilles med kjøp av prostitusjon. Ansvaret ligger hos kunden, ikke hos personen som befinner seg i en utsatt situasjon. En yrkesutøver som får et slikt spørsmål, må også derfor kunne anmelde det på linje med andre former for krenkende adferd.
Er det ikke på tide å flytte fokuset fra antall thaimassasjesalonger i Ålesund, til «happy ending» som et problem. Et problem som begynner med kunden – og som et reelt arbeidsmiljøproblem for dem som må utsettes for slike spørsmål i løpet av en helt vanlig arbeidsdag?
Dette temaet fortjener oppmerksomhet i Ålesund, og yrkesutøvere selve bør få større plass i debatten.
