Hvem tar ansvaret for færre ambulanser?

Helse Møre og Romsdal vedtok før sommeren å kutte i noe av den mest grunnleggende tryggheten vi har, nemlig ambulanseberedskapen.

I et fylke med spredt bosetting, lange avstander, fjorder, øyer og ferger velger helseforetaket å redusere ambulanseberedskapen for å dekke inn røde tall. Det er ramme alvor.

Når økonomien tvinger frem denne typen kutt i grunnleggende beredskap, er det grunn til å stille spørsmål ved om finansieringen av helseforetakene fungerer som den skal.

Rammer flere lokalsamfunn

Vårt regionale helseforetak, Helse Midt-Norge, viser til at fylket vårt har fått et nytt sykehusbygg på Hjelset og en oppgradering av sykehuset i Ålesund for milliarder, og at investeringene rett og slett krever økonomisk inndekning. Blant dem som rammes hardest av kuttene, er innbyggerne i Harøya, Geiranger og Midsund. Dagens ambulanseberedskap skal erstattes med én-redder-løsninger. På kartet kan disse stedene se ut som utkanter. Men et kart sier lite om aktiviteten som faktisk foregår der. Dette er områder med betydelig næringsaktivitet, stor verdiskaping og ja, også med risiko for alvorlige skader. Det må være en del av vurderingen når beredskapen dimensjoneres.

Minutter kan være avgjørende

I den nordligste delen av Ålesund kommune ligger tung mekanisk og maritim industri som leverer utstyr til offshorevirksomhet og fiskeflåten over hele verden. Området er vurdert som viktig tyngdepunkt i den norske maritime klyngen og skaper store verdier både for regionen og landet. Her er det arbeidsplasser hvor alvorlige ulykker kan skje. Klemskader, fallskader og andre hendelser med store konsekvenser er eksempler på situasjoner der minutter kan være helt avgjørende.

Beredskap handler om å være klar

Helseforetaket viser i sine vurderinger til det relativt lave antallet ambulanseoppdrag. Det er etter mitt syn å begynne i feil ende. Akuttberedskap i et industrimiljø kan ikke vurderes ved å telle hvor mange ganger ambulansen rykket ut i fjor. Hele poenget med beredskap er å ha kapasiteten tilgjengelig før den alvorlige hendelsen inntreffer. Vi oppretter ikke beredskap fordi vi forventer katastrofer flere ganger i året. Vi har beredskap fordi konsekvensene kan bli enorme den dagen det utenkelige skjer.

Ambulansene skal bort

Det er også viktig å være tydelig på hva som skjer med ambulansene som kuttes. De skal ikke flyttes. De skal bort. Og det betyr at det blir færre ambulanser i Møre og Romsdal. Dermed handler denne saken ikke bare om Harøya, Geiranger eller Midsund. Heller ikke bare om de andre stasjonene der kapasiteten reduseres. Saken handler om en reduksjon av beredskapen. Saken handler om at de gjenværende ambulansene må dekke opp for de ambulansene som ikke er der lenger. Saken handler om den samlede beredskapen og det gjør dette til en sak for hele Møre og Romsdal.

Innbyggerne kan ikke betale regningen

For meg som lokalpolitiker er det vanskelig å akseptere at vi skal arbeide for næringsutvikling, bosetting og trygghet i kommunene våre, samtidig som en så grunnleggende beredskapsressurs som ambulansetjenesten bygges ned. Selvsagt må også helseforetaket forholde seg til økonomiske rammer. Men når tallene ikke går opp, må diskusjonen løftes dit

ansvaret faktisk ligger. Løsningen kan ikke være at innbyggerne skal betale regningen gjennom dårligere beredskap.

Regjeringen må ta ansvar

Og det er her regjeringen må ta ansvar. Dersom de økonomiske rammene tvinger Helse Møre og Romsdal til å redusere en så grunnleggende del av beredskapen, holder det ikke at regjeringen peker på Helse Midt-Norge, som igjen peker på Helse Møre og Romsdal, som igjen peker på budsjettrammene. Til slutt må noen ta ansvar for konsekvensene. Det er regjeringen som har det overordnede ansvaret. Da må regjeringen også ta ansvar når økonomien fører til at den akuttmedisinske beredskapen svekkes.

Totalberedskapsåret

Og ja – alt dette skjer samtidig som Norge markerer Totalberedskapsåret 2026. Vi snakker om å styrke samfunnets motstandskraft, sikre kritiske funksjoner og være bedre forberedt når noe skjer. Samtidig reduserer vi en av de mest konkrete beredskapsressursene vi har, nemlig ambulansene. Det henger dårlig sammen.

Derfor mener jeg at kuttene må stanses før det er for sent.