Kjære helseminister!

Hvor lenge skal Helse Midt-Norge få styre etter egne regler?

Utviklingen i Helse Midt‑Norge er ikke lenger et regionalt anliggende. Det er et nasjonalt styringsproblem. I over 20 år har helseforetaksmodellen i Midt‑Norge utviklet seg på en måte som systematisk har svekket likeverdige helsetjenester – uten reell statlig korrigering.

Et lukket kretsløp

Gjennom hele perioden har de samme fagmiljøene rundt NTNU og St. Olavs hospital hatt en uforholdsmessig stor innflytelse over både faglige prioriteringer og økonomiske modeller. Personer har beveget seg sømløst mellom roller som i et velfungerende system burde vært klart adskilt: forskning, tjenesteproduksjon og regional styring. Resultatet er et lukket kretsløp av makt og lojaliteter som har preget beslutningene – og konsekvensene.

Dette er ikke en påstand. Det er dokumentert praksis.

Skjevfordeling

Det er også dette som forklarer hvorfor Magnussen‑modellen aldri ble evaluert, hvorfor særfinansieringer til St. Olavs ble videreført år etter år, og hvorfor arbeidsgruppen som støttet Magnussen 2 ble overkjørt. Når de som utvikler modellene også er de som tjener mest på dem, er det ikke overraskende at resultatet blir skjevfordeling.

Konsekvensene er tydelige:

• St. Olavs hospital hadde 1,88 milliarder kroner i overskudd over fem år (kilde: høringsnotater om Magnussen 2, 2019, til DNLF Møre og Romsdal)
• Helse Møre og Romsdal hadde underskudd hvert eneste år, til tross for lavest kostnadsnivå
• Helse Nord‑Trøndelag hadde tilsvarende utfordringer
• St. Olavs ville hatt nær 600 millioner i overskudd også med Magnussen 2 (samme kilde)

Likevel hevder Helse Midt‑Norge at St. Olavs er underfinansiert. Helseminister – dette er ikke lenger troverdig.

Dette handler ikke om å rippe opp i fortiden, men om å forstå hvordan dagens krise ble skapt. Når ett fagmiljø får definisjonsmakten, stopper fagutviklingen opp i resten av regionen. Lokalsykehusene i Helse Nord‑Trøndelag og Helse Møre og Romsdal har i over et tiår blitt nedprioritert i investeringer, rekruttering og utviklingsløp. Ikke fordi de manglet kompetanse, men fordi systemet aldri var laget for å gi dem en stemme.

Dette er faglig sentralisering – ikke strategi.

Systematisk underfinansiert

Det er også grunnen til at regionen nå står i en økonomisk og faglig ubalanse som ikke kan løses lokalt. Når staten ikke engang kompenserte for de enorme ekstrakostnadene ved Helseplattformen, er det vanskelig å tro at en opprydding kommer av seg selv. I et system som faktisk reagerer når urett blir dokumentert, ville det vært naturlig at staten stilte opp med en økonomisk støttepakke.

For både Helse Nord‑Trøndelag og Helse Møre og Romsdal har vært systematisk underfinansiert siden 2013. Dette har svekket pasienttilbudet, tappet fagmiljøene og presset ansatte til bristepunktet.

Det er på tide å erkjenne det åpenbare: HNT og HMR må kompenseres for tapene finansieringsmodellen har påført dem.

Helseminister – nå er dette ditt ansvar. Dette handler om tillit. Om likeverd. Om et helsevesen som skal være for hele landet, ikke bare for de største og mest ressurssterke miljøene.

Helse Midt‑Norge RHF har fått styre seg selv for lenge. Nå må staten gripe inn.