Klimapolitikk uten proporsjoner 

Vi trenger en klimapolitikk som bygger på fakta, sunn fornuft og respekt for dem som skal betale regningen. Ikke en politikk som gjør Norge fattigere uten at verden blir merkbart grønnere. Det skriver Geir A. Stenseth (FrP) i dette leserinnlegget.

Regjeringen ber nordmenn betale stadig mer for klimatiltak med minimal global effekt, samtidig som den overser skogens rolle og Norges reelle klimafortrinn. Det er på tide med en mer realistisk og resultatorientert klimapolitikk.

Den norske klimadebatten har fått et alvorlig problem: Vi har sluttet å snakke om proporsjoner.

Norge er et lite land. Vi utgjør under én promille av verdens befolkning og står for rundt 0,1 prosent av verdens menneskeskapte CO₂-utslipp. Likevel opptrer regjeringen som om verdens klima avgjøres av hvor dyrt det blir å kjøre bil i Norge, hvor mange nye avgifter som innføres, eller hvor mange milliarder som brukes på klimatiltak med usikker effekt.

Vanlige folk betaler prisen

Resultatet er at vanlige folk får regningen.

Familier betaler mer for transport, strøm og varer. Bedrifter møter høyere kostnader og svekket konkurransekraft. Distriktene rammes hardest. Samtidig fortsetter de globale utslippene å øke, drevet av langt større økonomier enn den norske.

Selvfølgelig skal Norge ta ansvar. Men ansvar betyr ikke å føre en politikk som først og fremst gjør hverdagen dyrere for egne innbyggere uten at den globale klimaeffekten er målbar.

Skogen er den glemte klimaløsningen

Det mest oppsiktsvekkende er likevel hva regjeringen snakker minst om.

Norge er dekket av skog. Hvert år binder skogen store mengder CO₂ og fungerer som et av våre viktigste naturlige karbonlagre. Likevel fremstilles den sjelden som en sentral del av klimapolitikken. Hvorfor?

Et ærlig klimaregnskap må ta hensyn til både utslipp og opptak. Aktiv skogforvaltning, planting, bærekraftig hogst og økt bruk av tre som erstatter stål og betong kan gi betydelige klimabidrag. Dette burde være en bærebjelke i norsk klimapolitikk, ikke en parentes.

Norge bør bruke sine fortrinn

Det samme gjelder norsk olje- og gassproduksjon. Norge leverer energi med lavere utslipp i produksjonen enn mange andre produsentland. Dersom verden fortsatt etterspør olje og gass i flere tiår fremover, er det vanskelig å se at klimaet er tjent med at produksjonen flyttes fra Norge til land med høyere utslipp, svakere miljøkrav og mindre åpenhet.

Regjeringen virker mer opptatt av symbolpolitikk enn av tiltak som faktisk gir globale resultater. Stadig nye avgifter presenteres som klimapolitikk, mens tiltak som styrker norsk verdiskaping, skogbruk og teknologiutvikling kommer i skyggen.

Klimaet trenger ikke flere symboler. Det trenger løsninger som virker.

Norge bør bruke sine fortrinn: ren vannkraft, verdensledende teknologi, bærekraftig skogbruk, ansvarlig energiproduksjon og høy miljøkompetanse. Det gir langt større verdi for klimaet enn å tro at enda en avgift på norske bilister eller enda et kostbart klimatiltak alene skal endre utviklingen i verden.

En klimapolitikk som virker

Vi trenger en klimapolitikk som bygger på fakta, sunn fornuft og respekt for dem som skal betale regningen. Ikke en politikk som gjør Norge fattigere uten at verden blir merkbart grønnere.