Når minutta tel ved hjarteinfarkt
Når ein person får akutt hjarteinfarkt, startar klokka å gå. Kvart minutt utan effektiv behandling aukar skaden på hjartemuskelen og risikoen for død eller varig hjartesvikt.
Det skriv eldrerådet i Ålesund i ei fråsegn etter møte den 25. februar.
I Midt-Noreg bur vi spreidd. Det er ein del av kvardagen. Men ved akutt hjarteinfarkt kan avstand bli forskjellen på god og dårleg prognose.
Retningslinjene er klare – behandling må skje raskt
Ved ST-elevasjonsinfarkt er bodskapen frå fagmiljøa klar: Rask primær PCI er den mest effektive behandlinga. Retningslinjene frå European Society of Cardiology anbefaler behandling innan 90 minutt frå første medisinske kontakt. Likevel får under 30 prosent av pasientane i regionen behandling innan denne tidsramma.
PCI er gullstandarden – trombolyse er eit dårlegare alternativ
For pasientar i og rundt Ålesund er dette ikkje ein teoretisk diskusjon. Det handlar om reell tilgang til PCI når minutta tel. Alternativet, trombolyse, kan vere livreddande – men éin av tre får ikkje tilstrekkeleg effekt, og rundt ein firedel kan ikkje få behandlinga i det heile. PCI er gullstandarden. Trombolyse vert kalla eit kompromiss. Etter vårt syn er det ikkje det, men eit dårlegare tilbod, med svært mange eksklusjonskriterier.
Norske retningsliner i staden for europeiske?
At helseminister Vestre vil utarbeide eigne retningsliner for infarktbehandling i Norge, og med det sjå bort frå europeiske retningsliner som står støtt gjennom årevis med empiri, er skremande.
Ein nødvendig gjennomgang – men større spørsmål står att
Når fagdirektør Trude Basso i Helse Midt-Norge no varslar ein gjennomgang av kvaliteten på behandlinga, er det både nødvendig og riktig. Spørsmålet er likevel større enn ei fagleg evaluering. Dette handlar om korleis vi organiserer helsetenestene våre – og kva vi meiner med likeverdig behandling. Og spørsmålet må vere større enn tal i ein rapport. Har vi organisert tenesta slik at innbyggjarane i Ålesund og resten av regionen faktisk får den behandlinga faglege retningsliner anbefaler?
Likeverdig behandling handlar om reell tilgang
Likeverd betyr ikkje at alle sjukehus skal gjere alt. Men det betyr at pasientar skal ha reell tilgang til den behandlinga som gir best dokumentert effekt, uavhengig av kvar dei bur. Når systemet ikkje klarer å levere PCI innan anbefalt tid til eit fleirtal av pasientane, er det ikkje pasienten som sviktar – det er organiseringa.
Geografi kan ikkje avgjere prognosen
Geografi kan ikkje vere avgjerande for prognose. Vi aksepterer ikkje ulike standardar for kreftbehandling eller slagbehandling. Kvifor skal vi då akseptere det for hjarteinfarkt?
Dette krev politiske prioriteringar
Å sikre likeverdig tilgang til PCI krev politiske prioriteringar: rett dimensjonering av beredskap, gode transportløysingar og klare krav til responstid. Det kostar ressursar. Men alternativet – større infarkt, meir hjartesvikt, fleire uføre og fleire dødsfall – kostar både menneskeleg og samfunnsøkonomisk langt meir.
Eit strukturelt problem – ikkje enkeltavvik
Ved hjarteinfarkt er tid muskel. Likeverdig behandling er ikkje eit slagord. Det er eit ansvar.
Viss under éin av tre når 90-minuttsmålet, er ikkje det enkeltståande avvik. Det er eit strukturelt problem som krev politiske prioriteringar.
Hjarteinfarkt toler ikkje geografi
Hjarteinfarkt toler ikkje venting. Det toler ikkje geografi. Heller ikkje i Ålesund.

