Mat til eldre er ikke underholdning – og ikke et ideologisk spill
Tilsvar til leserinnlegg fra Ingolf Dragset, Ålesund SV
Debatten om maten til våre eldre er viktig. Derfor er det bra at Sunnmørsposten tester kvaliteten. Posisjonen har aldri kritisert selve testen – tvert imot ønsker vi åpenhet om hva som serveres. Jeg har selv smakt maten og hatt en annen opplevelse enn det som ble presentert. Men det er helt legitimt å stille spørsmål.
Skal ikke være underholdning
Det som derimot ikke løfter debatten, er måten testen ble iscenesatt i sosiale medier. TikTok-videoen med overdrevne grimaser og nesten-brekninger var mer show enn journalistikk. Når vi snakker om hverdagsmaten til eldre mennesker, bør vi kunne forvente en mer respektfull formidling enn slagord som at det er «bedre å dø med støvlene på». Det handler om mennesker, ikke klikk.
Så til SVs gjentatte narrativ om at konkurranseutsettingen av sentralkjøkkenet var «unødvendig», «ideologisk» og motivert av «profitt foran fellesskap». Det høres fint ut i et leserinnlegg, men det stemmer ikke med fakta.
I dagens møte i Hovedutvalg for helse og velferd fikk vi en grundig og faglig forklaring på hvorfor konkurranseutsetting ble nødvendig. Den historien begynner lenge før dagens posisjon overtok ansvaret. Vi møtte også Matvarehuset AS, som har tatt kritikken på største alvor. Det som er beroligende, er at kommunen har svært dyktige fagfolk som jobber mot det samme målet: Sikre god mat med riktig ernæring og smak til våre eldre. Dette støtter alle partier opp om, også SV og Arbeiderpartiet.
– Lite egnet for videre drift
Allerede i 2022 kom det alvorlige bekymringsmeldinger om Sentralkjøkkenet. Lokalene var for trange, dårlig tilrettelagt og vurdert som lite egnet for videre drift. Ansatte og Mattilsynet uttrykte tydelig skepsis. Dette var ikke småplukk – det krevde store investeringer.
SV og Arbeiderpartiet hadde flere år på seg til å prioritere saken. Det gjorde de ikke. Når de nå hevder at «alt kunne vært løst internt», er det nødvendig å minne om at de selv satt med ansvaret da problemene var størst.
Da dagens posisjon overtok, var situasjonen enkel: kjøkkenet kunne ikke videreføres slik det var, og kommunen hadde ikke økonomi til å bygge nytt før tidligst i 2032. Å vente i ti år var ikke et alternativ for verken brukere eller ansatte.
Konkurranseutsettingen var derfor ikke et ideologisk eksperiment, men den eneste realistiske løsningen for å sikre at eldre fortsatt fikk mat levert.
V kan gjerne diskutere politikk – det er helt legitimt. Men debatten må bygge på faktiske forhold, ikke på etterpåkloke fortellinger. Nå handler det om å sikre kvaliteten på maten som leveres, og det arbeidet er godt i gang.
