Norge må slutte å være naiv

I årevis har norsk utenrikspolitikk vært preget av prosesser, møter og «dialog for dialogens skyld», skriver artikkelforfatteren blant annet her:

Utviklingen i Venezuela viser hvor skjørt autoritære regimer kan være når økonomien kollapser, og folket får nok. Landet som burde vært rikt på grunn av enorme naturressurser, er i stedet blitt et skrekkeksempel på sosialistisk vanstyre: hyperinflasjon, matmangel, korrupsjon og masseflukt. Millioner er drevet på flukt av et regime som har holdt seg ved makten med maktmisbruk og undertrykking.

Spørsmålet mange nå stiller er om dette også kan skje i Iran – et annet autoritært regime som bygger sin makt på frykt, vold og kontroll. Protestbevegelsene i Iran de siste årene, særlig blant kvinner og unge, viser at motet finnes. Regimets svar viser like tydelig at frihetskrav møter brutal undertrykking.

For FrP er én ting helt klart: Norge kan ikke møte slike regimer med stillhet og symbolske formuleringer. Vi trenger en utenrikspolitikk som er tydelig, realistisk og verdibasert – ikke naiv.

I årevis har norsk utenrikspolitikk vært preget av prosesser, møter og «dialog for dialogens skyld». Det har gitt regimene tid – ikke folket frihet. Det holder ikke lenger med bekymringsmeldinger når mennesker fengsles, tortureres eller drepes for å mene noe annet enn makthaverne.

Derfor bør Norge gjøre følgende – tydelig og konkret:

For det første: stille klare krav til frie valg og grunnleggende rettigheter i Venezuela. Ikke ullen dialog, men tydelige forventninger om løslatelse av politiske fanger, pressefrihet og reelle demokratiske prosesser.

For det andre: støtte folket – ikke regimene. Norge må i større grad støtte uavhengige medier, kvinnerettighetsbevegelser og sivilsamfunn, fremfor å bruke penger og prestisje på å legitimere udemokratiske makthavere ved forhandlingsbordet.

For det tredje: være tydeligere overfor Iran. Menneskerettighetsbrudd, dødsstraff mot demonstranter og kvinneundertrykking må møtes med klare reaksjoner. Målrettede sanksjoner mot regime-eliten er riktigere enn brede tiltak som først og fremst rammer vanlige folk.

For det fjerde: koble utenrikspolitikk og energipolitikk. Europa har gjort seg altfor avhengig av autoritære regimer for energi. For FrP er det selvsagt at norsk olje- og gassproduksjon er både velferds- og sikkerhetspolitikk. Mer norsk energi betyr mindre avhengighet av regimer som Venezuela, Iran og Russland.

Og til slutt: Norge må ta bedre vare på dem som har flyktet fra slike regimer hit. Opposisjonelle som har rømt fra forfølgelse skal ikke oppleve at lange armer fra regimene driver med trakassering på norsk jord.

FrP mener at nøytralitet i møte med undertrykking ikke er moralsk høyverdig – det er passivitet. Autoritære regimer faller ikke av snille ord. De faller når folk våger, når omverdenen er tydelig, og når økonomien ikke lenger kan misbrukes av en liten elite.

Om Iran står for tur vet ingen. Men vi vet hva Norges oppgave er: stå på frihetens side – tydelig, konsekvent og uten naivitet.

Geir A. Stenseth
Fylkestingrepresentant, Fremskrittspartiet, Møre og Romsdal.