Jarle Støyva – en bauta har gått bort
Det var ikke tvil om at vi var mange som fikk «rusk på øynene», som Jarle Støyva selv brukte å uttrykke det, da vi mottok den triste nyheten om hans død lørdag 9. mai.
En legende har reist videre! Nå har han fått plass på langbordet sammen med konen Liv, datteren Linda og alle de andre som reiste før.
«Vær god med noen no då!»
Dette skrev Jarle ofte i sine daglige oppdateringer i sosiale media. Jeg tror vi var mange som leste hans innlegg før vi leste nyhetene om morgenen. Når vi våknet, hadde han allerede vært oppe og vekt småfuglene, og rukket frem til dagens første børs.
At Jarle var en populær mann, er det ingen tvil om. Facebook-innleggene fikk titalls kommentarer og mange hundre tomler opp! Hvis oppdateringen uteble en dag, som de ofte gjorde de siste årene, kom meldingene på veggen og i Jarle sin innboks. Det var ønsker om en fin dag, og spørsmål om hvordan han hadde det. Folk har tatt lærdom av en av Jarle sine andre livsvisdommer
«- og husk forskjellen på det å bry seg og det å bry seg OM!»
Jarle var åpen om savnet etter Liv og Linda, som han mistet med kort tids mellomrom. Om den fysiske smerten i benet som ble amputert og om hvordan hverdagen hans utspilte seg. Om englene, i form av hjemmetjenesten eller ansatte på Kollen der han trivdes veldig godt. Denne sårbarheten var en av grunnene at man ble så glad i Jarle, han var hel ved og ekte.
Mange kjenner Jarle fra tiden på Pizzaen. Det var legendarisk. Der var rom for absolutt alle. Historiene er uendelige, fra motorsykler som spant i sirkler på scenegulvet til legendariske konserter, men viktigst av alt, fellesskapet og samtalen over bardisken. Den rungende latteren satt løst.
Jarle var den første til å trykke tommel opp, skrive et heiarop eller sende en oppmuntring i innboksen, når noe var på gang. Susende over brosteinen på den lille bilen sin, slengte han rundt et hallo og hei til de fleste han møtte. Han var der for mange. Hans slitesterke venner, fikk spesielt mye oppmerksomhet.
«Smil litt til folket du møter»
var ett av Jarles mantra.
Børsene til Jarle var viktige.
«Verdifulle greier det!»
skrev han i flere poster. Walderhaug, Stuen og Racoon, nå er det en tom plass ved bordet.
«Ta vare på flokken dåkkes … minst!»
virket til å være den viktigste oppfordringen Jarle ville gi oss. Det må vi gi han tilbake, nå når han ikke er her sammen med oss lenger, må vi andre ta vare på flokken!
Stå dåkke vel!
Tusen takk Jarle!
Nå får du ei lang natt uten riv!
Mine tanker går til familien, takk for at dere har delt han med oss!
Marit Brunstad
