Takk for alle gode historier
Fredag ble Harald Grytten bisatt fra Ålesund kirke. Med det lukkes et helt unikt kapittel i Ålesund by sin historie.
Det finnes ikke mange som Harald i denne byen – sannsynligvis ingen. Både fra krakken og med penna, hadde han en helt egen måte å formidle byhistorien på. Nå har han selv blitt en del av denne historien.
I to tiår var han museumsdirektør ved Aalesunds museum. Men for oss, og for veldig mange andre, var han først og fremst historiefortelleren og formidleren på den grønne krakken. Hvor mange tusen ålesundere og tilreisende som har flokka seg rundt mannen og krakken, for å høre han snakke om Ålesund, tror jeg ikke han hadde oversikt over selv engang.
For mange år siden ble han spurt om hvordan han klarte å mobilisere så mye entusiasme hver eneste gang han gikk opp der?
– Det er klart det har vært dager da det har vært krevende, men det skjer noe der oppe – etter bare noen få sekunder: Man får liksom ånda. Det er nesten som en svak og fin beruselse, forklarte han.
Med samme entusiasme og treffsikkerhet, leverte han sine skråblikk fra krakken, hver eneste uke i Nytt i Uka gjennom 40 år. Og i redaksjonen gjorde vi aldri rettelser på noe av det han hadde skrevet. Ikke på så mye som et komma. For når Harald skrev noe om Ålesund, så var det rett – uansett hvordan det stod skrevet. Sånn var det bare.
Når det var noe vi lurte på om byen og historien vår, da var det han vi søkte kunnskap hos. For om ikke Harald hadde svaret, er det lite sannsynlig at svaret i det hele tatt finnes. Hvem skal vi ringe nå?
Kan det noen gang bli for mye prat og skriverier om byen, husa og historien? Dette lite gjennomtenkte spørsmålet stilte vi han en gang. Han så på oss, som om han ikke helt skjønte spørsmålet – eller kanskje han bare lurte på om vi hadde mista det?
– Ingen har i alle fall så langt tatt skade av å få litt mer kunnskap om Ålesund, svarte han, nesten litt overbærende.
Vi fikk lov å gjøre et intervju med han i forbindelse med 85-årsdagen hans, og utgivelse av boka «Stadig ballong». Der snakket vi blant annet om det å gå løs på nye store prosjekt i en alder av 85 år.
– Jeg har jo nådd en alder der jeg innser at noe plutselig kan skje. Jeg kan jo bli stum, lam, få et slag eller noe slikt. Det kunne jeg selvsagt ha satt meg ned og tenkt på. Men jeg kjenner at det å være produktiv gjør at jeg ikke har tid til å drive og tenke på slikt. Det tror jeg er bra, sa han den gangen.
Han var også klokkeklar på at så lenge han klaret å holde penna, ville han fortsette å produsere. Derfor var han heller ikke tung å be, da vi tok mot til oss og spurte om han også kunne tenke seg å skrive for den nye avisa vår.
– Selvfølgelig vil jeg det. Vi har jo aldri slutta, vi har jo bare hatt ei pause, svarte han da vi spurte.
22. november publiserte vi hans siste artikkel på RÅ24. Og da vi snakka med han i telefonen noen uker senere, skjønte både han og vi at det ikke kom til å bli flere.
– Jaja, det var det eventyret, avsluttet han samtalen.
Nå er mannen borte, men Harald Grytten vil leve videre gjennom utallige minner, bøker, og alle de gode historiene. Takk for den du var! For oss, for byen og for alle de som så opp til deg – der du stod på krakken din.
