Bare fire av ti i Ålesund får plass i tilfluktsrom om krisen rammer
Mens myndighetene gjennom hele året oppfordrer kommuner, næringsliv og innbyggere til å styrke beredskapen, har Norge ikke bygget ett eneste nytt tilfluktsrom siden 1998.
2026 er utpekt som Totalforsvars- og totalberedskapsåret. Samtidig viser tall fra Sivilforsvaret at bare litt over 40 prosent av innbyggerne i Ålesund vil ha plass i et registrert tilfluktsrom dersom en alvorlig krise eller krig skulle ramme.
– Det har aldri vært et uttalt mål å ha 100 prosent dekning. Men når tilfluktsrom blir revet uten at det bygges nye, går dekningsgraden ned. Det er ingen positiv utvikling, sier sivilforsvarsinspektør Jonas Solheim i Møre og Romsdal sivilforsvarsdistrikt til RÅ24.
Bare ni offentlige tilfluktsrom
I Ålesund finnes det ni offentlige tilfluktsrom med plass til totalt 3.503 personer.
Det er disse rommene som skal klargjøres og åpnes for publikum dersom myndighetene gir ordre om det.
| Adresse | Antall plasser |
|---|---|
| Keiser Wilhelms gate 25 | 1.000 |
| Langelandsvegen 17 | 555 |
| Gangstøvikvegen 27 | 500 |
| Keiser Wilhelms gate 11 | 500 |
| Fjellgata 45 | 383 |
| Storgata 16 | 300 |
| Blindheimsgeilane 1 | 123 |
| Nedregårdsvegen 1 | 120 |
| Spjelkavikvegen 130 | 22 |
I tillegg finnes det 212 registrerte private tilfluktsrom med en samlet kapasitet på om lag 24.700 personer. Databasen omfatter også noen tilfluktsrom i Haram, som fortsatt ikke er skilt ut av registeret.
Solheim forteller at en dekningsgrad på rundt 40 prosent er noe under landsgjennomsnittet på 44 prosent.
Ukraina har satt beredskap på dagsorden
Da Russland gikk til fullskala angrep på Ukraina i 2022, ble tilfluktsrom igjen en del av hverdagen for millioner av mennesker.
Siden har bilder av familier som søker dekning i kjellere, T-banestasjoner og offentlige tilfluktsrom gått verden rundt.
– Det som er sagt, er at dekningsrom redder flest liv i Ukraina. Det kan være eksisterende kjellere eller andre rom som gir beskyttelse. Erfaringene derfra har gjort at temaet har fått langt større oppmerksomhet, sier Solheim.
Han understreker samtidig at det er forskjell mellom et dekningsrom og et tilfluktsrom.
– Går du inn i et fjellanlegg som f. eks. Aksla parkeringsanlegg, er du mye bedre beskyttet enn om du står ute. Men et fjellanlegg er ikke det samme som et tilfluktsrom. Et godkjent tilfluktsrom er bygget med kraftige betongkonstruksjoner og spesielle dører som skal tåle trykkbølger fra eksplosjoner. Det er ikke noe man kan etablere i løpet av 72 timer, sier han.
På 72 timer skal tilfluktsrom kunne klargjøres og være klart til drift. Dette er huseiers ansvar for de aller fleste rommene, mens Sivilforsvaret og kommunen har ansvaret for rommene på listen over offentlige tilflutsrom.
Fant både små og alvorlige mangler
Sivilforsvaret gjennomfører jevnlig tilsyn med tilfluktsrommene i Ålesund.
Kontrollene avdekker ofte mangler som rustne dører, slitte pakninger, manglende instruksverk og ventilasjonsanlegg eller nødstrømsaggregater som ikke vedlikeholdes.
I enkelte tilfeller er det avdekket langt mer alvorlige forhold. Inspektørene har blant annet funnet hull skåret i vegger og tak, dører som er fjernet og ventilasjonsanlegg som er demontert.
– Tilstanden kunne selvsagt vært bedre. Det har vært lite fokus på tilfluktsrom de siste 30 årene, og mange bygningseiere har trodd at hele ordningen var avviklet. Det er noe vi ofte får høre når vi kommer på tilsyn, sier Solheim.
Han forteller samtidig at utviklingen de siste årene har vært positiv.
– Vi opplever at både publikum og bygningseiere tar kontakt med oss og ønsker tilsyn. Det ser vi på som en svært positiv utvikling, sier han.
Solheim understreker at de tilfluktsrommene han har kontrollert i Ålesund de siste årene holder en god standard, og at eierne i stor grad har fulgt opp og rettet manglene som er avdekket.
Vil ikke mene noe om politikk
Til tross for den økte oppmerksomheten rundt beredskap er det foreløpig ingen planer om å bygge nye tilfluktsrom i vårt distrikt.
Regjeringen har sendt et nytt regelverk for tilfluktssteder på høring. Forslaget skal modernisere kravene til planlegging og vedlikehold, men inneholder ikke planer om nye tilfluktsrom. Solheim ønsker ikke å mene noe om de politiske prioriteringene.
– Det er et politisk spørsmål. Vår oppgave i Sivilforsvaret er å beskytte sivilbefolkningen innenfor de rammene og lovverket vi har. Nå ligger det et forslag til ny forskrift om tilfluktsrom ute på høring, og både privatpersoner, borettslag og andre kan sende inn høringssvar, sier han.
Han peker samtidig på at Norge skiller seg negativt fra flere av nabolandene våre.
– Finland (85% dekning) har en svært sterk beredskapstradisjon, og svenskene (67% dekning) er nok også bedre stilt enn vi her i Norge. Samtidig er dekningsgraden høyere i Øst-Finnmark enn den er i Ålesund. Vi ligger geografisk tryggere til her på Vestlandet.
Men erfaringene fra Ukraina viser at beskyttelse av sivilbefolkningen fortsatt er viktig. Vi i Sivilforsvaret forholder oss til de rammene vi har, sier Solheim.
