Planene om å flytte den palliative enheten fra Blindheim omsorgssenter til Åse helsehus har lenge møtt kraftig motstand.

Nå advarer de ansatte ved Blindheim omsorgssenter mot at Ålesund kommune undervurderer hva palliasjon faktisk innebærer.

– Dette handler ikke om å flytte noen rom seks kilometer. Dette handler om å rive opp et spesialisert og sterkt fagmiljø som er bygd opp over mange år, sier plasstillitsvalgt Nina Helle i Norsk Sykepleierforbund.

Sammen med lege Terje Takle reagerer hun på det de mener er en grunnleggende misforståelse i hele debatten.

– Palliasjon er ikke en del av vanlig sykehjemsdrift. Det er avansert medisinsk behandling kombinert med høy emosjonell og faglig kompetanse, sier Takle.

Evnen til å se det usagte

Ved den palliative enheten på Blindheim behandles blant annet pasienter med alvorlige hjernesvulster, ALS og komplekse smertetilstander. Mange er i livets siste fase. Takle beskriver arbeidet som langt mer krevende enn mange utenfor fagmiljøet forstår.

– Det handler om kunnskap, men også om emosjonell kompetanse, formidlingsevne og evnen til å se det usagte. Du må tåle sterke historier og samtidig klare å gjøre jobben din profesjonelt, sier han.

Han forteller at sykepleierne ofte må gjøre avanserte vurderinger på egen hånd når legen ikke er fysisk til stede.

– Hvis ikke jeg lager gode planer for de dagene jeg ikke er her, så står sykepleierne i ekstremt krevende situasjoner. De kan ikke bare ringe legevakten og forvente at noen kjenner pasienten eller sykdomsforløpet, sier han.

Tar lang tid å bygge opp

De ansatte mener kommunen i for stor grad omtaler flyttingen som en praktisk og organisatorisk endring. I realiteten handler det, ifølge dem, om noe helt annet:

– Kompetansen sitter ikke bare i enkeltpersoner. Den sitter i måten teamet jobber sammen på. Vi kjenner hverandre, vi stoler på hverandre, og vi vet hvordan vi skal håndtere veldig krevende situasjoner sammen, sier Helle.

Takle er tydelig på at denne typen kompetanse tar svært lang tid å bygge opp.

– Det tar mange år å utvikle et miljø som fungerer godt innen palliasjon. Hvis ikke vi klarer å ta vare på hverandre emosjonelt og faglig, så har du egentlig ikke noe på en palliativ avdeling å gjøre, sier han.

Bryter opp et vinnerlag

Ifølge Nina Helle har flere ansatte allerede varslet at de ikke ønsker å bli med til Åse, og det bekymrer:

– Mange har sagt rett ut at de ikke vil være med videre dersom dette blir gjennomført. Da risikerer kommunen å miste et fagmiljø som det har tatt over 20 år å bygge opp, sier hun.

Takle sier selv at han ikke ser for seg å jobbe videre under de foreslåtte løsningene.

– Hvis jeg skal være palliativ lege uten å kunne støtte meg på den kompetansen som finnes hos sykepleierne og helsefagarbeiderne her, så kan jeg ikke være der, sier han.

– Pasientene trenger ro og oversikt

Et annet viktig argument handler om hvordan lokalene ved Åse helsehus er utformet. Helle mener større leiligheter og mer åpne løsninger vil gjøre det vanskeligere å følge opp svært syke pasienter.

– Når jeg går inn på et rom i dag, har jeg oversikt. Jeg ser pasienten, jeg ser pårørende og jeg ser hva som skjer. I store leiligheter mister du det overblikket, sier hun.

Hun mener også plasseringen tett ved sykehuset er uheldig for pasientgruppen.

– Dette er mennesker som ofte er helt utslitte. Mange ønsker ro i livets siste fase. De vil bort fra sykehusfølelse, støy og uro, forteller Nina Helle.

Handler først og fremst om fag og pasientsikkerhet

De ansatte reagerer på at motstanden mot flyttingen enkelte ganger blir framstilt som følelsesstyrt eller som motvilje mot forandring.

– Ja, det er følelser i dette. Vi jobber med mennesker i livets siste fase. Men dette handler først og fremst om fag og pasientsikkerhet, sier Helle.

Hun mener de ansatte sitter med erfaringer som burde vært lyttet mer til.

– Hvis man virkelig ønsker å utvikle et godt palliativt tilbud for framtida, så må man starte med å spørre dem som faktisk jobber med dette hver eneste dag, mener hun.

Medisinskfaglige vurderinger ikke ønsket

Både Helle og Takle mener prosessen rundt flyttingen har vært mangelfull.

De reagerer blant annet på at sentrale fagpersoner ikke fikk delta fullt ut i arbeidsgruppen som utredet saken.

– Jeg prøvde å bidra med medisinskfaglige vurderinger, men opplevde ikke at det var ønsket, sier Takle.

– Jeg synes uttalelser fra tillitsvalgt for fastlegene, dr. Knut Egil Eik og lege på ØHD dr. Stein Ove Midtbø om at de aldri har blitt orientert eller spurt, kanskje er det aller mest sjokkerende. Legevakta har allerede alt for mye å gjøre og er ikke en ressurs. De har heller ikke kompetanse i kompleks palliasjon. Det vet vi som arbeider på Blindheim omsorgssenter – og det vet de også selv, følger han opp.

Helle mener de ansatte i stor grad opplever at konklusjonen allerede et tatt.

– Vi satt igjen med følelsen av at dette skulle gjennomføres uansett hva fagmiljøet mente, sier hun.

Det viktigste spørsmålet

Til slutt stiller de ansatte det de mener er det viktigste spørsmålet i hele debatten:

Hva blir konkret bedre for pasientene ved å flytte tilbudet?

– Vi hører mye om struktur, kapasitet og framtidige behov. Men ingen har klart å forklare oss hvordan pasientene faktisk skal få et bedre tilbud enn det de får i dag, sier Helle.

Takle frykter konsekvensene dersom kommunen undervurderer betydningen av det eksisterende fagmiljøet.

– Risikoen er at man bryter ned et tilbud som fungerer svært godt, og mister den kompetansen som gjør at mennesker får trygghet og verdighet helt på slutten av livet, sier han.

Slik svarer Ålesund kommune

Kommunalsjef Synnøve Vasstrand Synnes er forelagt de påstandene i saken som direkte kan knyttes til kommunens håndtering av saken. Hun har følgende kommentarer til dette:

Det anerkjennes at vi har et sterkt og godt kompetansemiljø ved lindrende avdeling i dag, og det er selvsagt svært ønskelig å ta kompetansen med og bygge videre på den i ny organisering.

Ressurser og kompetanse hos kreftkoordinatorer og andre vil kunne supplere et fagmiljø videre fremover med tanke på støtte for hjemmebaserte tjenester. Samlet vil en kunne gi et godt faglig tilbud til en større pasientgruppe.

I forhold til prosess så har vi en bredt sammensatt arbeidsgruppe som skal jobbe videre med organisering, faglig innhold og dreining mot mer ambulante tjenester. Saken nå handler om lokalisering av forsterka institusjonsbaserte plasser, som det er ønskelig å samlokalisere med base for ambulante palliative tjenester. Det har vært enighet i arbeidsgruppa om at lokasjon måtte avgjøres før videre arbeid. Det er videre enighet om at det er viktig med et godt faglig tilbud for pasientgruppen i kommunen, uavhengig av lokalisering.

Vi har et stort behov for å løse fremtidens oppgaver innenfor helse og omsorg på andre måter enn i dag om vi skal kunne gi gode og likeverdige tjenester til innbyggerne våre.

Blant annet har Helsepersonellkommisjonen slått fast at Norge ikke kan løse sine framtidige utfordringer bare med å ansette flere folk, og at økt bruk av digitale løsninger, sterkere prioritering av hvilke tjenester som skal tilbys og bedre utnyttelse av eksisterende arbeidskraft, er alternativ til å øke tallet på stillinger.

I forhold til lokalisering like ved sykehuset: Det er ikke sagt noe om hva som er problematisk ved dette? Kommunen har både sykehjem og KAD-plasser lokalisert i samme bygg, noe det ikke har vært problematisert rundt. Tillitsvalgte har i møter hatt innspill på at nærhet til sykehus kan føre til at ansatte heller velger å jobbe på sykehuset i stedet for i kommunen.

Skal til politisk behandling

Saken skal til politisk behandling i Hovedutvalg for helse og omsorg 8. juni og i kommunestyret 18.juni.

Strid om palliativ avdeling i Ålesund: – Fornuften peker mot Åse