– Føler kommunen er en propp i systemet

En utbygger i Ålesund reagerer nå på det de opplever som vingling og sendrektig saksbehandling i Ålesund kommune.

Nå frykter de at det planlagte boligprosjektet i sentrum både blir forsinket og langt dyrere enn nødvendig. Og i verste fall kan prosjektet bli skrinlagt.

Selskapet Nedre Strandgate 42 AS, Med Hans Olav Søbstad og Bjarte Rørvik i spissen, har jobbet med prosjektet i flere år. Allerede for fem–seks år siden, før pandemien, startet prosessen med planer om å utvikle den sentrumsnære tomten i Nedre Strandgate.

– Vi tok tidlig kontakt med kommunen for å avklare mulighetene. Signalene var veldig positive, og vi fikk inntrykk av at dette var et prosjekt kommunen ønsket, sier Søbstad.

Fikk ja-signaler før alt snudde

Planen er å bygge små, moderne leiligheter med fokus på sykkel, lite bilbruk og grønne løsninger. Et konsept utbyggerne mener passer godt i sentrum av Ålesund.

Ifølge Søbstad fikk prosjektet gode tilbakemeldinger i flere forhåndskonferanser med Ålesund kommune.

– Vi la fram skisser, og responsen var veldig positiv. Vi fikk gode tilbakemeldinger og opplevde at dette var noe de hadde tro på, sier Rørvik.

Men etter en omorganisering i byggesaksavdelingen opplevde de en brå endring.

– Det kom inn nye folk som ikke syntes dette var like bra. Da hadde vi allerede brukt mye tid og penger på å utvikle prosjektet, sier han.

Endelig kan noe skje med dette bygget

– Koster oss dyrt

I dag ligger saken fortsatt til behandling. Kommunen har bedt om mer dokumentasjon, blant annet en mer omfattende støyvurdering og avklaringer rundt tekniske forhold.

Utbyggerne reagerer på at kravene kommer så sent i prosessen.

– Dette er en rammesøknad. Vi mener mye av dette kunne vært avklart senere. Nå fører det til ekstra kostnader og forsinkelser som er vanskelig å forstå, sier Søbstad.

Han peker på at byggebransjen allerede sliter økonomisk.

– Vi opererer i en bransje med knekt rygg. Da er vi avhengige av at kommunen spiller på lag, ikke bremser prosjekter, sier han.

Lite nabomotstand

Utbyggerne har også gjennomført nabomøte i området. Der møtte det kun én nabo. Det har kommet i alt fire innsigelser mot tap av utsikt.

– Ellers har vi fått kun positive signaler. Vi opplever ikke dette først og fremst som en konflikt med naboer, men med saksbehandlingen, sier Rørvik.

Håper på politisk støtte

Så langt har ikke utbyggerne tatt saken til politisk nivå, men de utelukker ikke at det kan bli aktuelt.

– Vi tror politikerne ser behovet for slike prosjekter. Ålesund trenger flere sentrumsnære boliger, sier Søbstad.

Inntil videre venter de på videre behandling i kommunen, og håper det snart blir fart på prosessen.

– Slik det er nå, oppleves det som vingling og mangel på framdrift. Det er frustrerende, avslutter de to utbyggerne.

Dette svarer Ålesund kommune

Vi har lagt saken frem for Ålesund kommune og virksomhetsleder ved plan og bygning Silja Øvrelid. Hun svarer følgende til kritikken:

Vi har respekt for at utbygger kan ha en oppfatning om vingling og sendrektig saksbehandling, da en byggesøknadsprosess til tider kan oppfattes som uoversiktlig, og det fremstår noen ganger at det er nye elementer eller krav som de blir kjent med.

Likevel er byggesaksavdelingen usikker på hva konkret som gir denne oppfatningen, når tilbakemeldingene har vært relativt entydige og saksbehandlingen har fulgt lovmessige frister. Det må også nevnes at kommunen kan være positive til et prosjekt i seg selv, men det forutsettes naturligvis at nødvendig dokumentasjon sendes inn og at lovmessige krav følges.

Ettersom regelverket knyttet til en byggesak kan være omfattende skal det i henhold til plan- og bygningsloven være en ansvarlig søker, altså en fagperson, som skal være kontaktpunktet mellom kommunen og eier/eller utbygger i dette tilfellet.

Det er den ansvarlige søkeren som skal sørge for at en byggesøknad er komplett og inneholder nødvendige krav, slik som støyrapporter eller lignende. Kommunen kan naturligvis rettlede på forutsetningen for prosjektet, men det er den ansvarlige søker som til sist skal sørge for at søknaden er fullstendig.

I tillegg er det slik at det ikke ble sendt inn en byggesøknad fra tiltakshaver før i år. Ettersom det er 12 ukers saksbehandlingstid på slike søknader så er ikke saksbehandlingstiden utløpt enda og der er gitt tilbakemelding om mangler ved søknaden.

Kommunen har også orientert søker flere ganger om at prosjektet anbefales å gjennomgå en planprosess og ikke gjennom byggesøknad med dispensjoner. Videre fremgår det blant annet klart fra referat fra forhåndskonferanse avholdt 26.04.2023 at støyrapport må inkluderes i en søknad. Dette er ikke krav vi stiller for å være vanskelig, dette gjør vi for å sikre forsvarlig saksbehandling som igjen kan føre til kvalitetsmessig gode vedtak som kan stå seg uten å medføre ugyldighet.

Til sist må det bemerkes at det ikke har vært noen omorganisering i byggesaksavdelingen, men det har skjedd noen utskiftinger både på ledersiden og med saksbehandlere.

Det er også naturlig at det har skjedd endringer i saksbehandlingen på over 6 år (3 år siden siste forhåndskonferanse), da det er kommer flere og nye krav til byggesaksbehandling fra sentrale hold og gjennom lovverket.

Ut over dette vil vi prioritere å få behandlet søknaden som nå endelig har kommet inn så fort som mulig, da vi også er opptatt av å hjelpe til med å legge til rette for de som ønsker å skape noe i kommunen vår.