– Folk på Sunnmøre skal ha samme trygghet som i resten av landet
Det var ett av kravene fra ordfører Håkon Lykkebø Strand (FrP), da han fredag holdt appell ved fakkelmarkeringen utenfor sykehuset i Ålesund.
– Vi forventer at Helse Midt-Norge og nasjonale myndigheter sørger for ei finansiering som gjør det mulig å drive forsvarlig, sa ordføreren.
Et 70-talls personer hadde møtt opp denne fredagen, til en stille og verdig markering av misnøyen med de økonomiske kuttene ved sykehuset vårt, og til støtte for de ansatte.
Fornøyd med oppmøtet
Vi tok en prat med styreleder i Foreningen Sjukehuset Vårt, Runar Paulsen, i etterkant av markeringen. Han var godt fornøyd med at såpass mange hadde prioritert å møte opp en fredag ettermiddag for å markere sin misnøye. Men han er også tydelig når han adresserer problemstillingen:
En milliard i økte kostnader
Helse Møre og Romsdal har i dag en samlet finansieringsramme på 7,3 milliarder kroner. Men ifølge Paulsen er det langt mindre som faktisk kan brukes til pasientbehandling.
– For litt siden hadde vi rundt 400 millioner kroner i renter og avskrivninger. Nå er dette på vei opp mot 1,4 milliarder kroner på bare tre år, sier han.
Det betyr at kostnadene har økt med rundt én milliard kroner – uten at Stortinget har fulgt opp med økte bevilgninger.
Kutt i bemanning
Når store deler av budsjettet går til å betale renter og lån på nye sykehusbygg, må pengene tas et annet sted.
– Da kuttes det i personell, sier Paulsen.
Ifølge han er målsettingen at sykehuset skal gå ut året med et underskudd på rundt 400 millioner kroner, til tross for omfattende kutt.
– Totalt snakker vi om kutt på rundt 600 millioner kroner. Resultatet blir lavere produksjon og et dårligere tilbud. Det gjør oss sterkt bekymret, sier han.
Strukturelt problem i hele landet
Paulsen understreker at dette ikke bare gjelder Møre og Romsdal. Mange helseforetak i Norge bygger nye sykehus, og flere vil møte de samme problemene.
– Helsedirektøren ved sykehuset sier selv at dette er noe mange regioner kommer til å oppleve. Det er noe strukturelt feil i måten sykehusbygg finansieres på, sier Paulsen.
Han forklarer at sykehusbygg først blir bevilget av Stortinget, men at pengene senere blir gjort om til lån som helseforetakene må betale tilbake.
– Plutselig er det ikke en bevilgning lenger. Det er et lån. Staten gir – men tar tilbake alt, sier han.
Frykter svekket likeverd
Konsekvensene kan bli alvorlige for pasientene, mener Paulsen.
– Vi er redde for at tjenestene forringes, at tilbudet svekkes, og at likeverdigheten i helsetjenestene forsvinner, sier han.
Nå mener styrelederen at saken må løftes politisk.
– Dette må adresseres direkte til Stortinget og helseministeren. Det er kjernen i saken – og det aller viktigste, avslutter Paulsen.
