Frivillige ryddet populært turområde: Nå krever staten at det gror igjen

Statsforvalteren varsler pålegg etter inngrep ved Lillevatnet i Spjelkavik. Nå reagerer Spjelkavikas venner, som mener tiltaket har gjort området bedre for folk.

Statsforvalteren i Møre og Romsdal har sendt varsel til Ålesund kommune om mulig pålegg om retting etter inngrep i kantsonen ved Lillevatnet.

Etter å ha mottatt tips og henvendelser fra publikum siden sommeren 2023, varsler myndighetene nå et mulig pålegg om retting.

Bakgrunnen er arbeid som ble gjort sommeren og høsten 2023. Vegetasjon med gamle hageplanter, syke trær og uønskede arter ble ryddet før man dekket over med sand og jord for å holde uønskede arter borte. Resultatet ble et åpent, parklignende område helt ned mot vannkanten.

Ifølge Statsforvalteren bryter dette med vassressurslova § 11. Loven krever at naturlig kantvegetasjon langs vassdrag skal bevares. Både Statsforvalteren og NVE mener inngrepene har svekket naturens funksjon. Blant annet som leveområde for dyr og som beskyttelse mot erosjon.

Nå krever de at kantsonen bygges opp igjen. Målet er et belte på minst ti meter med naturlig vegetasjon, der naturen i stor grad får vokse tilbake av seg selv.

Foreløpig er dette bare et varsel og Ålesund kommune har frist til 30. april med å svare før det tas en endelig avgjørelse.

– Fryktelig trist

I Spjelkavikas Venner, som har stått for mye av dugnadsarbeidet i god tro, mottas kravet med oppgitthet.

– Vi synes det er fryktelig trist. Vi skjønner ikke helt fornuften bak dette, sier Håkon Børre Teigen, leder i Spjelkavikas Venner.

Han peker på at området er mye brukt til tur og rekreasjon.

– Det er et veldig populært område. Hvis man ikke lenger skal se vannet, blir opplevelsen en helt annen, sier han.

Ifølge foreningen startet arbeidet allerede i 2019–2020, etter dialog med kommunen. Målet var å rydde opp i det de beskriver som uønsket vegetasjon og forsøpling langs vannet.

– Vi fjernet søppel og uønskede arter, og lot ønsket vegetasjon stå igjen. Planen var også å plante nytt etter hvert, sier Teigen.

Han mener tiltaket har gjort området mer tilgjengelig og attraktivt.

– Dette er et av de mest fotograferte områdene rundt vannet nå, sier han.

Foreningen stiller også spørsmål ved om hensynet til natur er godt nok balansert mot friluftsliv.

– Vi forstår at dette kan være bra for enkelte arter, men vi savner en helhetlig vurdering. Dette er et av de mest brukte turområdene vi har, sier han.

Dersom Statsforvalteren står på sitt, kan konsekvensen bli at området gradvis gror igjen.

– Da vil man om noen år knapt se vannet der. Det synes vi er veldig synd, sier Teigen.

Dette sier kommunen

Ålesund kommune bekrefter at det har vært dialog med Spjelkavikas Venner i forkant av tiltakene ved Lillevatnet.

– Det har vært dialog med Spjelkavikas Venner i forkant av ulike tiltak, sier kommunalsjef samfunn, Ingunn Osdal Stette.

Hun forteller at området der de la duk og jord i 2024, tidligere besto av steinmasser, fremmede plantearter og mye hageavfall.

– Det ble blant annet fjernet svartstikkelsbær, hagerips, fagerfredløs, rynkerose og platanlønn. Det ble også fjernet noen yngre asketrær som var infisert med askeskuddsyke for å hindre spredning, sier Stette.

Når det gjelder regelverket, opplyser kommunen at tiltakene ble vurdert opp mot vassressurslova i 2024.

– I utgangspunktet trenger man ikke dispensasjon for å fjerne fremmede arter, men omfanget må vurderes med tanke på blant annet fare for erosjon. Det burde trolig vært søkt tillatelse for fjerning av yngre asketrær, sier hun.

Kommunen ønsker foreløpig ikke å kommentere hvordan de vil svare på varselet fra Statsforvalteren.