Frykter et klassedelt helsevesen

Foreninga Sjukehuset vårt mener de varslede milliardkuttene i Helse Møre og Romsdal vil få store negative konsekvenser for pasientene i fylket vårt.

Nå advarer leder Runar Paulsen mot det han frykter kan bli starten på et mer klassedelt helsevesen, der stadig flere blir avhengige av privat helseforsikring for å få rask behandling.

Paulsen mener de omfattende kuttene som er foreslått i helseforetakets utviklingsplan kan svekke det offentlige helsetilbudet så mye at flere blir tvunget til å søke private løsninger.

– De som har privat helseforsikring vil finne sin løsning. De som ikke har det, risikerer å måtte vente lenger. Da beveger vi oss mot et todelt helsevesen, sier han.

Har protestert i lang tid

Foreningen Sjukehuset vårt har i flere år vært en tydelig stemme i kampen mot det de mener er en systematisk svekkelse av sykehustilbudet i Møre og Romsdal.

Organisasjonen har blant annet arrangert fakkelmarkeringer, folkemøter og samlet inn rundt 10.000 underskrifter for å få etablert PCI-tilbud ved Ålesund sjukehus.

– Sammen med Sunnmøre Regionråd fikk vi saken løftet helt til Stortinget. Selv om PCI-senter ikke ble vedtatt, besluttet Stortinget at tilbudet skulle utredes i en nasjonal sammenheng, forteller Paulsen.

Foreningen har også vært en sterk kritiker av finansieringsmodellen for Helse Midt-Norge og de økonomiske konsekvensene av Helseplattformen.

Skyldes ikke ineffektivitet

Paulsen mener behovet for de store kuttene ikke skyldes ineffektiv drift ved sykehusene.

Han peker i stedet på tre hovedårsaker:

• kostnadene knyttet til Helseplattformen
• Finansieringsmodellen i Helse Midt-Norge
• Økte rente- og avdragsutgifter etter byggingen av nye sykehus.

– Helse Møre og Romsdal drives allerede svært kostnadseffektivt sammenlignet med andre helseforetak. Problemet er at staten har påført oss store ekstrautgifter som nå skal betales tilbake gjennom dårligere helsetjenester, sier han.

Reagerer på milliardkutt

I utviklingsplanen som er sendt på høring beskrives behov for kostnadsreduksjoner på rundt 1,4 milliarder kroner fram mot 2030. Ifølge Paulsen kan det bety at opptil 1.000 årsverk forsvinner.

Han reagerer på at konsekvensene etter hans mening ikke er godt nok utredet.

– Hvordan blir helsetilbudet når så mange stillinger forsvinner? Hva betyr det for sykehuset i Volda, Kristiansund, Ålesund og SNR? Hva skjer med ambulansetjenesten? Dette er spørsmål ingen har gitt klare svar på, sier han.

Han mener befolkningen har krav på å få vite hvordan helsetjenestene faktisk vil se ut dersom kuttene blir gjennomført.

Frykter lengre køer og dårligere beredskap

Paulsen mener helseforetakets strategi om å redusere det de omtaler som overbehandling ikke vil gi kortere ventelister. Tvert imot frykter han at flere pasienter vil måtte vente lenger på behandling.

– Når man kutter produksjonen og samtidig reduserer bemanningen kraftig, er det vanskelig å forstå hvordan helsekøene skal bli kortere. Resultatet kan bli at flere kjøper seg hjelp privat, sier han.

Han er også bekymret for forslag som kan svekke ambulansetjenesten.

– Ved hjerneslag, hjerteinfarkt og andre akutte hendelser teller hvert minutt. Lengre responstid kan få svært alvorlige konsekvenser, sier han.

Mener fagmiljøene må styrkes

Foreningen peker også på betydningen av sterke fagmiljøer ved Ålesund sjukehus.

Paulsen trekker fram akuttmedisin, kreftbehandling, avansert bildediagnostikk og samarbeidet med NTNU i Ålesund som viktige miljøer for hele fylket.

– Disse fagmiljøene bygger på hverandre. Svekkes ett område, kan det få konsekvenser langt utover den enkelte avdelingen, sier han.

Han mener også Helse Møre og Romsdal heller burde satse på å utvikle flere spesialiserte tjenester som gir økte inntekter, blant annet ved å etablere PCI-senter i Ålesund og bygge videre på eksisterende kompetansemiljøer.

Ber staten ta ansvar

Paulsen mener oppdraget som er gitt Helse Møre og Romsdal er umulig å gjennomføre uten store konsekvenser for pasientene.

– Dette er ikke et problem som kan løses lokalt. Staten har skapt de økonomiske utfordringene, og staten må rydde opp. Hvis ikke risikerer vi å svekke tilliten til hele det offentlige helsevesenet, sier han.

Han mener konsekvensene av utviklingsplanen må utredes langt grundigere før det tas beslutninger som kan få betydning for helsetilbudet i hele fylket vårt.