Kastes under bussen i krangel mellom fylket og kommunen

Et unikt tilbud for videregående-elever med utviklingshemming i Ålesund står nå i fare for å bli kraftig svekket – i en krangel mellom Ålesund kommune og Møre og Romsdal fulkeskommune.

Det får foreldrene til å reagere på det de mener er en fastlåst konflikt mellom kommunen og fylket.

– Jeg er oppgitt over fylkeskommunenes uvilje. Det sier leder i Helse- og omsorgsutvalget i Ålesund, Runar Paulsen (H), lengre nede i denne saken.

Ordningen «13 pluss» ble etablert i 2016 for elever i ungdomsskole og videregående med behov for tilsyn før og etter skoletid.

Ifølge foreldregruppen og Norsk Forbund for Utviklingshemmede har løsningen vært både stabil og velfungerende – og nærmest unik i nasjonal sammenheng.

– Dette er en ordning basert på god brukermedvirkning. Den har fungert i ti år og burde vært et eksempel for andre kommuner, sier Janne Muri, leder i lokallaget til NFU.

I dag gjelder tilbudet kun 13 elever, fem ved Borgund og åtte ved Fagerlia. Neste skoleår er tallet ventet å være elleve.

1,5 millioner utløste konflikt

Bakgrunnen for saken er et budsjettvedtak i Ålesund kommune fra november 2025.

Der ble det vedtatt å kutte 1,5 millioner kroner i 2026. Hovedsakelig knyttet til transportkostnader kommunen i dag dekker, men som egentlig fylket skulle betalt.

Dette har utløst en fastlåst konflikt med Møre og Romsdal fylkeskommune om hvem som egentlig har ansvaret.

– Dette handler i praksis om hvem som skal betale transporten. Og i den krangelen er det elevene som taper, sier Muri.

Tilbød å forlenge – fikk nei

Ifølge NFU har fylket tilbudt å videreføre dagens ordning midlertidig fram til januar 2027, for å gi tid til å finne en løsning. Det takket Ålesund kommune nei til.

– Det er vanskelig å forstå. Her kunne man kjøpt seg litt tid og funnet en løsning til ungdommenes beste, sier Muri.

Kaller prosessen «uryddig»

Foreldrene reagerer også kraftig på hvordan saken er håndtert.

I desember fikk foresatte beskjed om at ordningen skulle avsluttes allerede fra januar – uten at det forelå noen alternativ løsning. Forslaget ble senere stanset etter en juridisk vurdering.

Siden har forslagene endret seg flere ganger: Først med tilsyn hjemme hos eleven, deretter et felles kommunalt tilbud, samtidig med at det var uklart hvem som skal hente og transportere

– Dette fremstår som en rotete og lite gjennomtenkt prosess, sier foreldrene.

Kan gi tøffere hverdag

Konsekvensene kan bli store for familiene. Blant alternativene kommunen vurderer er:

• Tilsyn hjemme – men av hvem?
• Felles tilsyn på annen lokasjon enn skolen

Begge deler får kraftig kritikk.

– Det er svært vanskelig å skaffe kompetente folk til korte vakter. Konsekvensen vil være at mange foreldre vil måtte gå ned i stilling eller være mer hjemme, sier Muri.

Frykter dårligere tilbud for elevene

Foreldrene mener endringene vil ramme ungdommene hardt:

• Flere overganger og mer transport i løpet av dagen
• Mindre stabilitet og kjente voksne
• Tap av en viktig sosial arena

– I dag er de på én plass, med kjente ansatte. Det gir trygghet. Nå risikerer de en urolig og oppstykket hverdag, sier hun.

Hun peker også på at «13 pluss» gir ungdommene en sjelden mulighet til sosialt fellesskap.

– Mange av disse ungdommene har få arenaer for å møte jevnaldrende. Det mister de nå, sier foreldrene.

Strid om transport

En sentral del av konflikten handler om transport. Fylket har ansvar for skoleskyss, men foreldrene mener fylket ikke bruker handlingsrommet de har.

– Transporten trenger ikke skje rett etter skolen. Den kan skje senere, uten at det koster mer. Her gir loven fylket frihet til å utvise skjønn, understreker Janne Muri.

– Går på bekostning av barnets beste

Foreldrene mener hele saken nå har kommet skjevt ut.

– Kommunens sterke ønske om å skille ansvar går på bekostning av barnets beste, sier de.

De etterlyser nå mer samarbeid og mindre prestisje.

Ber politikerne gripe inn

Foreldregruppen ber nå om at dagens ordning får fortsette ut året, mens partene finner en løsning. De mener også en tredjepart bør inn i dialogen.

– Noen må ta ansvar og rydde opp. Dette handler om en liten gruppe, men konsekvensene er enorme, sier foreldrene.

– Hva slags samfunn vil vi være?

Til slutt stiller foreldrene et prinsipielt spørsmål:

– Hvis vi ikke klarer å ta vare på de mest sårbare blant oss, hva slags samfunn er vi da?

For et titalls familier i Ålesund kan svaret bli avgjørende allerede til høsten. Saken skal til politisk behandling i kommunestyret torsdag.

Svært oppgitt over fylkeskommunal uvilje

Leder i Helse- og omsorgsutvalget i Ålesund, Runar Paulsen (H) er ikke bekvem med en løsning som oppleves som en merbelastning for dem det gjelder. Men han er likevel tydelig i sin tilbakemelding:

– For oss er saken helt klar: Videregående opplæring er et fylkeskommunalt ansvar, herunder også transport. Så her forventer vi at Møre og Romsdal fylkeskommune følger opp det ansvaret loven pålegger dem, sier han.

Han understreker samtidig at kommunen fortsatt vil ta ansvar for timene mellom skoleslutt og hjemtransport.

– Dette ansvaret vil vi fortsatt stå ved, tilpasset den enkelte brukers individuelle behov, sier han.