Mener situasjonen er alvorlig

Norske elevers leseferdigheter er i tilbakegang. Barn leser mindre enn før, og de forstår også mindre av det de leser. Nå advarer både forskere og regjeringen mot konsekvensene.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun mener situasjonen er alvorlig:

– Det er i dag 15.000 barn som går ut av skolen vår og ikke kan lese skikkelig. Det står ikke bra til med leseferdighetene i norsk skole, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun i ei pressemelding fra Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering ved universitetet i Oslo.

Bakgrunnen er flere nasjonale og internasjonale undersøkelser som viser nedgang i norske elevers leseferdigheter de siste årene.

– Dårlige leseferdigheter påvirker læring i alle fag, mulighetene senere i livet og evnen til å delta aktivt i demokratiet, sier Nordtun.

Regjeringen oppretter lesekommisjon

For å møte utviklingen har regjeringen opprettet en egen lesekommisjon. Målet er å samle forskning og erfaringer fra hele landet for å finne tiltak som kan styrke barns lesing, fra barnehage til lærerutdanning.

Førsteamanuensis Bjarte Furnes er medlem av kommisjonen. Han mener utviklingen er bekymringsfull, men er forsiktig med å bruke ordet «lesekrise».

– Vi ser en klar nedgang i norske elevers leseferdigheter. I tillegg ser vi lavere leselyst og mindre tid brukt på lesing, sier han.

Leder for lesekommisjonen, Marte Blikstad-Balas, mener situasjonen må tas på alvor.

– Kort fortalt leser vi mindre, vi leser dårligere, og vi leser kortere tekster enn før, sier hun.

Mindre lesing hjemme og på skolen

Forskerne peker på flere mulige årsaker til utviklingen. Blant annet brukes det mindre tid på sammenhengende lesing, både blant barn og voksne.

– Foreldre leser mindre for barna sine, og barn bruker mindre tid på å lese bøker. Da blir vi også dårligere til å lese, sier Blikstad-Balas.

Skjermbruk trekkes ofte fram som en mulig forklaring, men forskerne understreker at det ikke finnes én enkel årsak.

– Lesing på skjerm er ofte mer fragmentert og preget av korte tekster. Det påvirker lesevanene våre, sier hun.

Furnes peker også på at elevgruppen i dag er mer sammensatt enn tidligere, med større forskjeller i språk og forutsetninger.

– Noen lærere jobber svært systematisk med lesing, mens andre kanskje tenker at elevene vil oppdage lesingen mer på egen hånd, sier han.

– Vet mye om hva som virker

Forskerne mener det allerede finnes mye kunnskap om hva som gir god leseopplæring. Tidlig innsats, systematisk undervisning og tett oppfølging trekkes fram som særlig viktig.

– Problemet er ikke at vi mangler forskning. Utfordringen er å få kunnskapen til å fungere i praksis i en travel skolehverdag, sier Furnes.

Kunnskapsministeren viser til at regjeringen allerede har satt i gang flere tiltak. Det er blant annet satt av penger til flere fysiske lærebøker og styrking av skolebibliotekene.

– Vi ønsker å få opp konsentrasjonen og lesekondisjonen hos elevene, sier Nordtun.

Hun håper lesekommisjonen kan bidra til å snu utviklingen.

– Jeg håper vi kan se tilbake og si at det skjedde noe i 2026 som snudde utviklingen, sier hun.

Ingen enkel løsning

Både forskerne og regjeringen understreker at det ikke finnes noen «quick fix» for utfordringene.

– Lesing er en kompleks ferdighet som krever kompetanse, tid og oppfølging, sier Furnes.

Likevel er forskerne optimistiske.

– Lesing er trenbart. Hvis elever får tid til å lese, god undervisning og tett oppfølging, så blir de bedre lesere, sier Blikstad-Balas.