There is something strange in the neighborhood
Pust i nakken, røyklukt i tomme lokaler og varer som flytter på seg. Hos gjenbruksbutikken Green Ålesund i Kipervikgata har de ansatte for lengst innsett at de ikke er alene på jobb. Vi ble med inn for å vurdere bevisene.
Med hvitløk i lomma, et kors i hånda, ei lett skjelving i knærne og nummeret til Ghostbusters klart på telefonen entret jeg dørene til Green Ålesund. Jeg hadde hørt rykter om at det spøkte her!
I butikken så jeg daglig leder Linn Therese Briksdal Dimmen. Hun så blid, rolig og avslappet ut. Jeg antok at det var trygt å gå inn. Men fluktruten over til sterke betjenter i fengselet på andre siden av gaten var hele tiden klar.
Linn Therese hadde ikke bare en historie, hun hadde mange!
– Det skjer etter stengetid. En av de første hendelsene var en stor stabil babygym, som lå veltet en morgen de kom på jobb, sier hun.
Hun forteller om følelsen av noen som puster henne i nakken da hun jobbet i kjelleren, og der var ikke noe ventilasjonsanlegg som kunne forklare følelsen.
De har flere ganger vært på vei ut til døra for å kjefte på røykere som får røyklukten til å sive inn i butikken, men når de kommer ut er der ingen.
Ikke rør veskene
På et stativ med vesker står det lapper på alle hyllene:
«IKKE RØR VESKENE»
Beskjeden er ikke til oss vanlige dødelige visstnok, det er en hilsen til de nattlige gjestene.
– Det virker som de er spesielt interessert i vesker, sier Linn Therese.
Hun forteller videre om en gang hun og moren satt på kontoret etter stengetid: – – Vi hørte en lyd fra butikken og der finner vi en Prada-veske som hadde falt ned fra en hylle og rundt et hjørne. Det skal ikke være fysisk mulig! sier hun.
Jeg kjenner gåsehuden krible på ryggen, egentlig litt usikker på om jeg skal våge å stille flere spørsmål, eller bare springe hylende ut døren.
Cd-hyllen har også vært utsatt for merkelige hendelser. En dag Linn Therese kom på jobb, lå det to cd-plater og to kassetter på gulvet rundt hyllen.
– Det er umulig, sier en småfortvilt Linn Therese.
Er dette en av de skyldige?
– Nå må du vise deg!
Etter denne opplevelsen stilte hun og en ansatt, Rita, seg opp i butikken og sa høyt og tydelig:
– Nå må du vise deg! Du må gjøre slik at vi ser deg på kamera!
To uker etter skjer akkurat dette, og det er grunnen til at jeg er på besøk i butikken i dag.
– Fortell hva som skjedde fredag? Sier jeg, og vi egentlig ikke vite svaret.
Da får jeg historien om de to veskene jeg har sett på butikkens Instagram.
Linn Therese tar meg først bak i butikken, der hun viser frem hyllen med de to omtalte veskene. Jeg får beskjed om å velte de, men det går rett og slett ikke uten å bruke litt kraft. Der er en fjøl som hindrer fallet.
Deretter går vi bort til kassen, hun finner frem overvåkningskameraet, spoler tilbake til 17.april kl. 02.25.39:
Det er ingen i nærheten. Ett lys blinker. En bevegelse på siden av ene vesken. Begge veskene faller i gulvet!
Det som var gåsehud på armer og ben, blir til is!
– Kjekt med litt action
Her er det bare å gjøre seg fort ferdig og komme seg opp til trygge omgivelser på Sponland. En liten spørsmålsrunde blant de ansatte forteller at de ikke er like pysete som meg.
– Det er heilt supert, kjekt med litt action, sier Aslak bak kassen.
Rita, som etter sigende har arvet noen litt spesielle gener fra sin oldemor, forteller om en god energi i lokalet oppe, men nede på lageret i bomberommet, er det ingen som vil gå etter stengetid.
Da er det noe som ikke vil ha dem der. Jeg spør om det som er i butikklokalet oppe:
– Det tror jeg er en mann med humor. Han vil vise oss hva han kan gjøre, bare for å terge, men alt er med godt humør, forteller Rita.
Linn Therese forteller, idet jeg nærmest springer ut døren, at det har vært tiltagende aktivitet de siste årene, og at de rett og slett ikke klarer å forklare hendelsene på naturlig vis.
Jeg takker for meg, sier høyt og tydelig at ingen trenger å bli med meg tilbake til butikken, vi har nok med han Sponland!
Hvis noen kjenner Lilli Bendriss, be henne gjerne stikke en tur innom Green.
