I Arendal for å snakke om vei: Fortsatt håp for Møreaksen?

Fylkesordfører Anders Riise (H) leder den tre-manns store delegasjonen som skal fremme E39 og andre viktige saker for fylket i Arendal denne uka.

Møre og Romsdal samarbeider med Vestland og Rogaland i Vestlandsrådet. I denne perioden har Møre og Romsdal også ansvaret for sekretariatet i rådet.

Det gir Riise en sentral rolle når Vestlandsrådet mandag inviterer til debatten «Hva skal til for å få fart på Vestlandsvegen E39?». Der møter han fylkesordførerne i Vestland og Rogaland, stortingspolitikere fra transportkomiteen og folk fra Statens vegvesen og Nye Veier.

Riise understreker at Arendalsuka er en viktig arena. Særlig samferdsel er en sak der de tre fylkene har sterke felles interesser.

– Bakgrunnen for at Vestlandsrådet ble stiftet, var nettopp ønsket om å bedre kommunikasjonene og styrke næringslivet. Dette er det prosjektet vi har mest til felles mellom de tre fylkene, sier Riise.

Han peker på E39 som en viktig transportåre for både næringsliv og reisende langs vestlandskysten.

Fra Ferjefri E39 til E39 Vestlandsvegen

I mange år var «Ferjefri E39» navnet på den store veisatsingen langs kysten. Da prosjektet kom inn i Nasjonal transportplan (NTP) i 2013, var målet en utbedret og ferjefri E39 fra Kristiansand til Trondheim innen om lag 20 år.

Nå samler Vestlandsrådet seg i stedet om navnet «Vestlandsvegen E39».

– I fjor på Arendalsuka snakket dere om Ferjefri E39. Nå har navnet Vestlandsvegen E39 kommet opp. Hvorfor denne endringen?

– Vestlandsvegen handler om mer enn bare fjordkryssingene, selv om de er viktige. Det handler også om rassikring, bedre veistandard, gul midtstripe og utbedringer langs E39, sier Riise.

– Så satsingen på Møreaksen står fast?

– Den står fast. Møreaksen ligger inne i utviklingsporteføljen i NTP. Nå har Statens vegvesen fått i oppdrag å utrede fem alternative gjennomføringsmodeller, der Møreaksen slik den er planlagt, er ett av alternativene. Vi ser fram til at Statens vegvesen legger fram sin tilråding i november, sier Riise.

Ferje der tunnel eller bru blir for dyrt

E39 drøftes også i en rapport fra Oslo Economics, laget på oppdrag fra Vestlandsrådet tidligere i år.

Rapporten beskriver E39 Vestlandsvegen med både utbedring av dagens vei og bygging av ny vei. Dersom alle delprosjektene fra den opprinnelige E39-ambisjonen blir bygd, blir E39 ferjefri.

Samtidig åpner rapporten for andre løsninger på deler av strekningen. Dersom et prosjekt ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt, mener Oslo Economics at man bør vurdere alternative tiltak. Over fjordane kan for eksempel moderne ferjer, hyppigere avganger og bedre drift gi god nytte til lavere kostnad enn faste samband, skriver de.

– Rapporten Vestlandsrådet selv har bestilt fra Oslo Economics peker på ferje som en mulig løsning der fjordkryssing med tunnel eller bru ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Hva tenker du om det?

– Vi må tenke annerledes om dette framover. Dersom bare samfunnsøkonomisk lønnsomhet alene skal telle, er vi på villspor. Utvikling av samferdselen langs kysten krever en bredere tilnærming enn som så. Dette handler om å styrke en svært viktig del av landet, sier Riise.

– Har kommet svært dårlig ut

Det har nå gått 13 år siden ambisjonen om en ferjefri E39 ble lagt fram for Stortinget gjennom NTP.

Seks av de sju planlagde ferjeavløsningene venter fortsatt. Bare Rogfast over Boknafjorden er under bygging. Målet om en samlet ferjefri E39 er heller ikke med i den nåværende Nasjonale transportplanen.

– Hva mener du må til for at Møre og Romsdal skal få større gjennomslag i neste NTP?

– Vi på Vestlandet har ikke fått gjennomslag i NTP de siste årene. Møre og Romsdal har kommet svært dårlig ut, og vi må skifte strategi for hvordan vi løfter disse sakene dersom vi skal få gjennomslag, sier Riise.

Han peker på at mye av NTP-arbeidet er faglig styrt, og at politikerne har korte tidsrom til å påvirke prosessen. Arendalsuka er en av arenaene Riise vil bruke til dette.

Uenige i den nye inndelingen

Samtidig blir arbeidet med neste NTP trolig organisert på en ny måte. I den regionale prosessen er Møre og Romsdal plassert sammen med Trøndelag. Vestland og Rogaland er plassert i en annen gruppe.

Dette skjer samtidig som Møre og Romsdal samarbeider sørover med Vestland og Rogaland om E39 som en samlet transportvei.

– Hva tenker du om at NTP-arbeidet i større grad blir organisert rundt regioner når dere argumenterer for E39 som en sammenhengende transportkorridor langs Vestlandet?

– Vi er uenige i denne inndelingen i regioner, men E39 går fra Agder til Trøndelag, så det trenger ikke bety så mye, selv om vi har flere felles utfordringer med Vestlandet, sier Riise.

– Hvilke konsekvenser kan denne inndelingen i regioner få når prioriteringene i neste NTP skal forhandles fram?

– Jeg tror ikke det vil bety så mye, for det er fylkestinget i Møre og Romsdal som gjør prioriteringene, sier han.

Mer enn E39

E39 er ikke det eneste fylkesordføreren skal jobbe med i Arendal.

Riise viser til et arrangement om maritim næring, der Ulstein er kåret til årets maritime kommune. Ringvirkningene av Stad skipstunnel står også på programmet.

I tillegg skal han delta på et møte om kjernekraft. Møre og Romsdal har tatt inn i fylkesplanen at fylket skal legge til rette for kjernekraft.

Lite reisefølge

Møre og Romsdal fylkeskommune sender ingen stor delegasjon til Arendal.

Reisefølget består av tre personer. De har valgt en rimelig Airbnb-løsning litt utenfor sentrum framfor dyre hotell i Arendal.

– Vi er nøysomme og bor billig og litt usentralt, sier Riise.

Sammen med Anders Riise reiser samferdselsdirektør Jesper Wiig og seniorrådgiver Thomas Finnøy. Finnøy er sekretær for Vestlandsrådet.

Også fylkespolitiker Randi Walderhaug Frisvoll (KrF) fra Møre og Romsdal skal delta under Arendalsuka. Hun reiser som leder av Nasjonal rassikringsgruppe.

Redaksjon Ålesund er også kjent med at representanter for Møreaksen AS og Aukra kommune er til stede i Arendal.