Hvordan kan vi få dette til sammen? Slik spør en ja-kommune
Dette leserinnlegget er et tilsvar til leserinnlegg av Mariann Ulvestad (SV) på RÅ24 onsdag.
SV har selvsagt rett i én viktig ting: Frivilligheten skal aldri overta kommunens lovpålagte oppgaver. Det er heller ingen som har tatt til orde for det.
Men det er heller ikke det denne debatten handler om.
Den handler om hvordan Ålesund kommune møter mennesker som, uten lønn og uten egeninteresse, legger ned tusenvis av timer for å ta vare på kommunale eiendommer og skape verdier for fellesskapet.
Aksla Vel som eksempel
Aksla Vel er ett av mange gode eksempler. Foreningen ble etablert etter nyttårsorkanene i 1991, da store deler av byfjellet ble hardt rammet. Siden den gang har medlemmene lagt ned en formidabel innsats gjennom mer enn 35 år. De har ryddet stier, vedlikeholdt utsiktspunkter, slått gress, satt ut benker, vedlikeholdt trimanlegg og gjort Aksla til en av Ålesunds viktigste møteplasser og turistattraksjoner.
Verdien av denne innsatsen er vanskelig å overvurdere. Kommunen har spart betydelige beløp gjennom alle disse årene. Samtidig har innbyggerne fått et vakrere, tryggere og mer tilgjengelig byfjell. Aksla Vel er et skoleeksempel på hva frivilligheten kan utrette når engasjerte mennesker får bruke tid, kunnskap og arbeidslyst til beste for fellesskapet.
Derfor er det heller ikke urimelig å stille spørsmål ved hvordan kommunen møter slike organisasjoner.
En avtale som gir grunn til ettertanke
Jeg har lest utkastet til driftsavtale mellom Ålesund kommune og Aksla Vel. Mange av bestemmelsene er både naturlige og nødvendige. Kommunen har selvsagt ansvar for sikkerhet, klare ansvarslinjer og en forsvarlig forvaltning av kommunal eiendom. Det er det ingen som bestrider.
Likevel gir avtalen grunn til ettertanke. Den beskriver grundig hvilke plikter, begrensninger og hvilket ansvar Aksla Vel pålegges.
Langt mindre plass er viet kommunens rolle som samarbeidspartner. Helhetsinntrykket blir derfor en avtale preget av kontroll og juridiske forbehold, snarere enn et partnerskap mellom kommunen og en organisasjon som gjennom tre og et halvt tiår har vist både ansvarlighet og stort samfunnsengasjement.
Mer samarbeid – mindre kontroll
Det er dette debatten egentlig handler om.
Ingen ber om fritak fra lover eller sikkerhetskrav. Ingen ønsker at frivillige skal stå uten avklarte ansvarsforhold. Det vi etterlyser, er en kultur der kommunen først spør: «Hvordan kan vi få dette til sammen?» – før den vurderer hvordan et tiltak kan stoppes.
Frivilligheten består av voksne og ansvarlige mennesker. De fleste har lang yrkeserfaring, betydelig kompetanse og et sterkt engasjement for lokalsamfunnet. De fortjener å bli møtt med tillit, respekt og dialog. Kommunens oppgave er å ivareta lover og regelverk, men også å bruke handlingsrommet som finnes til å være en god samarbeidspartner.
Fra enkeltsak til prinsippsak
Den mye omtalte stolen på Aksla er derfor ikke årsaken til denne debatten. Den er bare den siste i en rekke saker som viser behovet for å diskutere hvordan Ålesund kommune møter frivillige lag og organisasjoner.
Nettopp derfor fremmet Ålesundlista en prinsippsak i Hovedutvalget for Teknisk, Miljø og Samferdsel. Forslaget tok til orde for å styrke samarbeidet mellom kommunen og frivillige lag og organisasjoner som forvalter kommunale eiendommer. Blant tiltakene var faste dialogmøter, tydeligere retningslinjer for samarbeid og en mer løsningsorientert og dialogbasert praksis i møte med frivilligheten.
Det gledelige var at hovedutvalget enstemmig sluttet seg til disse prinsippene. Det viser at dette ikke handler om partipolitikk, men om hvilken kommune vi ønsker å være.
Hva kjennetegner en Ja-kommune?
En Ja-kommune kjennetegnes ikke ved at den sier ja til alt. Den kjennetegnes av at den møter initiativ med åpenhet, søker løsninger innenfor regelverket og ser frivilligheten som en samarbeidspartner, ikke først og fremst som en aktør som må reguleres og kontrolleres.
Frivilligheten er en av Ålesunds største ressurser. Den kan verken vedtas, kjøpes eller pålegges. Den bygger på tillit, engasjement og ønsket om å gjøre lokalsamfunnet litt bedre enn det var i går.
Den dagen kommunen møter frivilligheten med den samme tilliten som frivilligheten viser kommunen, har Ålesund for alvor blitt en Ja-kommune.
