Halvparten av oss får ikke plass om krisen rammer
Flere av våre naboer har intensivert arbeidet med tilfluktsrom etter fullskalainvasjonen i Ukraina. I Norge har vi fortsatt bare plass til rundt halvparten av befolkningen i et tilfluktsrom.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) erkjenner at det er behov for bedre beskyttelse i kommuner som kan bli rammet av krigshandlinger.
Likevel er det ikke bygget ett eneste nytt offentlig tilfluktsrom i Norge siden 1998.
Og det er slett ikke slik at en parkeringskjeller eller et hull i fjellet nødvendigvis gir tilstrekkelig beskyttelse:
– Går du inn i et fjellanlegg som f. eks. Aksla parkeringsanlegg i Ålesund, er du mye bedre beskyttet enn om du står ute. Men et fjellanlegg er ikke det samme som et tilfluktsrom. Et godkjent tilfluktsrom er bygget med kraftige betongkonstruksjoner og spesielle dører som skal tåle trykkbølger fra eksplosjoner. Det er ikke noe man kan etablere i løpet av 72 timer, har vi tidligere fått opplyst av kilder i sivilforsvaret.
RÅ24 har stilt DSB en rekke spørsmål om den nasjonale beredskapen for tilfluktsrom. Svarene kommer fra seksjonssjef Mona Brygard i Sivilforsvaret.
2,5 millioner plasser
Ifølge DSB finnes det i dag rundt 18.600 tilfluktsrom i Norge med til sammen om lag 2,5 millioner plasser.
Det betyr at rundt halvparten av Norges befolkning ikke har tilgang til et godkjent tilfluktsrom dersom landet skulle bli utsatt for krig eller væpnet angrep.
Tilfluktsrommene ligger dessuten i områder som myndighetene vurderte som særlig utsatt da de bygget dem. Mange av dem for flere tiår siden.
Ingen nye offentlige tilfluktsrom
RÅ24 spurte hvordan DSB kan hevde at beskyttelsen av befolkningen styrkes når Norge ikke har bygget ett eneste nytt offentlig tilfluktsrom på 28 år, samtidig som flere anlegg har blitt lagt ned i samme periode.
De viser til at Justis- og beredskapsdepartementet har sendt et forslag til ny forskrift om tilfluktssteder på høring.
I stedet for å satse på nye tilfluktsrom vil myndighetene i første omgang peke ut eksisterende bygninger som såkalte dekningsrom.
– Forslaget er første trinn for å øke tilgangen til tilfluktssteder i Norge, og har hovedfokus på å peke ut eksisterende bygningsmasse som dekningsrom, svarer Brygard.
Sammenligner ikke med Europa
Etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina har flere europeiske land investert betydelige beløp i nye tilfluktsrom og annen fysisk beskyttelse av sivilbefolkningen.
Da RÅ24 spurte hvorfor Norge ikke har gjort det samme, viser DSB igjen til den foreslåtte forskriften. Direktoratet gir ikke noe konkret svar på hvorfor Norge har valgt en annen strategi.
Erkjenner behovet
Regjeringen har omtalt den sikkerhetspolitiske situasjonen som den mest alvorlige siden andre verdenskrig.
På spørsmål om dagens kapasitet står i forhold til dette trusselbildet, svarer DSB at det er behov for å styrke beskyttelsen.
– Sivilforsvaret støtter regjeringens vurdering av at det er behov for å gjennomgå og sikre at det er tilstrekkelig tilgang til tilfluktssteder i kommuner i Norge som er særlig utsatt for krigshandlinger, skriver Brygard.
Samtidig peker DSB på at tilfluktsrom bare er én del av beredskapen. En annen sentral løsning er krigsutflytting, der hele eller deler av befolkningen skal evakueres fra utsatte områder til tryggere deler av landet.
Senker kravet til beskyttelse
Den nye forskriften innebærer også et skifte i hvordan Norge tenker beskyttelse.
DSB foreslår flere typer tilfluktssteder. Vanlige dekningsrom skal beskytte mot konvensjonelle våpen, mens de mest avanserte tilfluktsrommene med beskyttelse mot kjemiske, biologiske, radiologiske og nukleære våpen i hovedsak skal bygges av virksomheter for å kunne holde driften i gang under en krig.
For resten av befolkningen er tanken at mange skal søke beskyttelse i dekningsrom eller evakueres dersom det oppstår en CBRN-trussel.
Mange rom trenger vedlikehold
DSB opplyser at Sivilforsvaret de siste fem årene har ført tilsyn med totalt 357 tilfluktsrom. Antallet har økt kraftig de siste årene – fra 11 tilsyn i 2021 til 155 i 2025.
Ifølge DSB er tilstanden svært varierende.
– Mange er godt vedlikeholdt og ivaretar kravene i gjeldende forskrift. Mange har imidlertid også vedlikeholdsbehov, skriver Brygard.
Hun understreker samtidig at selv rom med mangler ofte vil gi god beskyttelse mot splinter, eksplosjoner og sammenrasing fordi selve konstruksjonen er solid.
– Arbeidet tar tid
RÅ24 spurte også om DSB er trygg på at dagens system for varsling, åpning og drift av tilfluktsrom vil fungere dersom Norge plutselig skulle bli utsatt for et militært angrep.
DSB svarer at arbeidet med å styrke beskyttelsen har pågått siden invasjonen av Ukraina i 2022.
– Dette er et arbeid som tar tid etter mange år hvor disse tiltakene på grunn av den sikkerhetspolitiske situasjonen ikke har vært prioritert.
Samtidig sier Brygard at Sivilforsvaret er trygg på at arbeidet som nå pågår, fortløpende styrker forutsetningene for å beskytte befolkningen i en krig.
Forskrift er fortsatt på høring
Forslaget til ny forskrift om tilfluktssteder er nå på høring med frist 15. oktober.
DSB kan ikke svare på når regelverket eventuelt blir vedtatt. Direktoratet viser til at det er Justis- og beredskapsdepartementet som har ansvaret for den videre behandlingen.
