Feilinformerer om Møreaksen
I påsken ga Terje Sundbø fra Molde et tilsvar til et leserinnlegg Andrew Taylor hadde her på RÅ24. I dette leserinnlegget går Taylor i rette med Sundbøs påstander:
Sundsbø lover korreksjoner. Det han leverer, er omkamper, sammenslåtte tall og halve sannheter. La oss ta det punkt for punkt:
Fjerde størst betyr ikke stor nok
Ja, Molde–Vestnes er det fjerde største ferjesambandet i Norge. Det har jeg aldri bestridt. Men hva beviser det egentlig?
Moss–Horten er størst i landet, med over 5 000 kjøretøy per døgn. Likevel er det ingen som foreslår å erstatte det med et prosjekt til 30–50 milliarder kroner.
Å være størst blant de som ikke er store nok, er fortsatt ikke stort nok. Sundsbø bruker rangeringen som argument, men uten å si hvilken trafikk som faktisk rettferdiggjør en så stor investering. Det burde han gjøre.
Otrøya og Gossen hører ikke hjemme i dette regnestykket
Her ligger det største problemet i analysen.
Sundsbø slår sammen trafikken fra tre ulike ferjesamband, og fremstiller det som om Møreaksen løser alle tre. Det gjør den ikke.
Statens vegvesen er tydelig: Møreaksen erstatter Molde–Vestnes og Mordalsvågen–Solholmen. Forbindelsen til Gossen via Aukra–Hollingsholmen er kun en mulig sidearm, ikke en del av hovedprosjektet.
Både Otrøya og Gossen vil kreve egne prosjekter uansett. Å legge disse tallene inn i Møreaksens trafikkgrunnlag er derfor ikke analyse – det er ønsketenkning.
KS2 kan ikke brukes selektivt
Sundsbø trekker frem kostnader ved null-alternativet som om de er oversett. Det stemmer ikke.
Dovre Group og Transportøkonomisk institutt tok med disse kostnadene da de gjennomførte KS2-analysen. De inkluderte ferjer, veier og kaier – hele bildet.
Konklusjonen var likevel klar: Møreaksen gir en negativ samfunnsnytte på 7,5 milliarder kroner.
Man kan ikke bruke trafikktallene fra KS2 når de passer, og samtidig avvise konklusjonen når den ikke gjør det.
«85 prosent stengt vei» er et regnestykke – ikke virkelighet
Påstanden om at E39 er stengt 85 prosent av tiden, er misvisende.
Den bygger på en teoretisk definisjon av at ferja ikke går kontinuerlig, ikke på hvordan folk faktisk opplever det.
Sambandet har fire ferger og avganger hvert 20. minutt i rushtiden. For de fleste betyr det noen minutters ventetid – ikke en «stengt vei».
Dette er retorikk, ikke fakta.
Økt frekvens er ikke gratis – men heller ikke 30–50 milliarder
Transportøkonomisk institutt har analysert økt ferjefrekvens og funnet negativ netto nytte også her. Det er et viktig poeng.
Men det betyr ikke at Møreaksen automatisk er riktig løsning.
Snarere viser det at kryssingen av Romsdalsfjorden er krevende uansett løsning. Når et alternativ både er ulønnsomt og 25–30 ganger dyrere enn andre, krever det langt bedre begrunnelse enn det som er lagt frem.
Trafikkvekst på 3–5 ganger er ikke dokumentert her
Sundsbø viser til erfaringstall fra andre prosjekter. Men de kan ikke uten videre overføres til Molde–Vestnes.
De prosjektene som har hatt slik vekst, har hatt tett befolkning og sterk næringsaktivitet på begge sider.
At det samme vil skje her, er en antakelse – ikke et dokumentert faktum.
Det viktigste spørsmålet blir ikke besvart
Gjennom hele innlegget unngår Sundsbø det sentrale spørsmålet:
Hvorfor skal Møre og Romsdal bruke 30–50 milliarder kroner på et prosjekt som fagmyndighetene, etter å ha vurdert alle alternativer, mener gir 7,5 milliarder i negativ samfunnsnytte?
En dyr drøm
Møreaksen er og blir en drøm – en kostbar en.
Terje Sundsbøe fremstår som oppriktig engasjert, noe som er forståelig etter lang tids involvering. Men engasjement er ikke det samme som dokumentasjon.
Han kan gjerne fortsette å drømme om tunnelen. Men drømmer finansieres ikke over statsbudsjettet.
Det gjør heller ikke Møreaksen per i dag. Prosjektet ligger fortsatt i en utviklingsportefølje og venter på et politisk gjennombrudd.
Et spørsmål til slutt
Til slutt står ett spørsmål igjen – og det bør besvares:
Hvis KS2-analysen, laget av landets fremste fagmiljøer på oppdrag fra Finansdepartementet, konkluderer med minus 7,5 milliarder i samfunnsnytte:
Hvilken analyse er det da Sundsbø bygger på?
Hvem har laget den?
Og hvorfor er den ikke offentlig tilgjengelig?
